(Inneholder produktpromotering) • Ja til variert og næringsrik matpakke som frister!

La matpakken være et fullverdig måltid
Et fullverdig måltid består av både karbohydrater, proteiner og fett, så prøv å ha det i bakhodet når du setter sammen matpakka. Her trengs det på ingen måte å veies eller regnes – for guds skyld! Men ha fokus på å få med noe protein og fett – den største fallgruven er som regel at det blir for mye av karbohydratene (brødskiver + frukt f.eks.).

Er brødskive ok?
Det er ikke nødvendigvis noe i veien med brød i seg selv, men norske matpakker har en tendens til å ha en noe stor overvekt på brød- og kornmat. Nå er det også relativt store kvalitetsforskjeller på brød. Hjemmelaget, langtidshevet og bruk av surdeig er alle elementer som øker næringsverdien og dermed kvaliteten på et brød.

Ikke alle finner tid til å bake selv naturlig nok, så velger du kjøpt – ta en titt på ingredienslisten – den bør helst ha mest mulig naturlige ingredienser og ikke være for lang. Og husk at selv om du sender med brød så trenger det ikke utgjøre 80% av matpakka.

Vår typiske matpakke består som regel av en kombo av protein/saltmat, «bakst» (kornmat eller frø/nøttebasert) og frukt/grønt.

Protein/saltmat

  • Fiskekake
  • Fenalår
  • Spekepølse/»gnagepølse»
  • Kjøttpålegg/skinke
  • Kjøttboller
  • Middagsrester på termos
  • Pølsebiter (stekt)
  • Kokt egg (små vaktelegg er superpop hos oss, fra vaktelegg.no via REKO-ringen)
  • Eggerøre/omelett

Bakst/kornmat

Grønt/frukt

  • Granateple
  • Avokado
  • Kålrot
  • Melon
  • Agurk
  • Paprika
  • Gulrot
  • Stangselleri
  • Oliven
  • Bær
  • Ananas
  • Banan
  • Kiwi
  • Nøtter og frø
  • Dadler, fiken, svisker
  • Smudi

Variasjon
Hvor variert trenger en matpakke å være? Barn er ulike, noen er fornøyd med å få de samme tingene i matpakka i lang tid, andre vil ha variasjon. Jeg har et eksemplar av den siste sorten, så her passer jeg på å ta noen kunstpauser fra visse ting jeg sender med, selv om det er ting hun liker. Men har du et barn som er fornøyd med å stort sett få de samme tingene på repeat, så er det ikke noe i veien med det, så lenge matpakka er næringsrik og inneholder både karbohydrater, fett og proteiner.

Les mer: Kriseløsninger for kresne barn

Proteiner
Ikke glem proteinene i matpakka! Og velg gjerne fullverdige proteiner. Det enkleste er kjøtt, fisk, melkeprodukter eller egg. Men du kan selvsagt også få inn planteproteiner i matpakka, i form av linseburgere, bønnepostei eller hummus.

Kjøtt
Du kan sende med kjøttboller eller lignende middagsrester som er ryddig å spise. Bolognese på en mattermos er ofte stas. Pølse kuttet i biter og stekt funker bra. Våre favoritter er pølser fra Grøstad (Meny) og Kolonihagen (Rema).

Kjøttpålegg rullet sammen med ost er fint (sett evt. i en tannpriker, så holder du det ryddig). Spekemat i skiver er også kjekt.

Velg helst kjøtt med minst mulig tilsetningsstoffer. Kjøtt som er speket er konservert naturlig via salt, mens annet kjøttpålegg er ofte tilsatt en god del tilsetningsstoffer for at det skal holde seg. Gry Hammer lager nydelige pølser kun basert på rene ingredienser, slik som familiemorr. Fenalår er et godt alternativ. Rema 1000 har økologisk kjøttpålegg fra Kolonihagen, blant annet bøkerøkt skinke, kokt skinke og salami.

Fisk
Fiskekaker er lettvint å kjøpe ferdig, men sjekk ingredienslista og velg de med minst tilsetninger. Noen har vel mye ditt og datt tilsatt, blant annet karragenan (E407) som er mistenkt å kunne bidra til forstyrrelser i tarmen. Lofoten burgere av torsk og hyse (86%) og familiens fiskekaker (60%, uten kumelk) er ok alternativer (men les på pakken, tidvis brukes det karragenan i enkelte av Lofotens produkter).

Dette bør du vite om karragenan

Fiskeprodukter bør helst puttes i emballasje som holder det nogenlunde kaldt, settes i kjøleskap i barnehagen eller sørges for at det blir spist til første måltid – da det ikke lukter så delikat etter mange timer i romtemp/varme (men farlig er det ikke).

Egg
Egg er enkelt! Send med helt kokt egg eller delt i to. Eggerøre eller omelett er supert. Føler du for å være kreativ, kan du bruke pepperkakeformer i panna når du steker omeletten. Du kan også blande inn rester av ris (obs! Maks ett døgn gammel), kokt bokhvete eller quinoa og evt. hakkede grønnsaker i egget før du steker.


Melkeprodukter
Dersom melkeprodukter tåles, er det også supert i matpakke. Send med ost i terninger eller ruller, yoghurt eller stekt ost i biter (grillost).

Selv er jeg ikke superfan av mange av kumelksproduktene i butikken som ofte både er ultrapasteurisert, homogenisert og fettredusert. Men det er jo slik at dette er det eneste en del har tilgang til.

Noen tommelfingerregler:
•Velg fullfett foran fettredusert
•Velg norsk foran utenlandsk (mer bruk av antibiotika blant annet)
• Velg øko foran ikke-øko
• Velg upasteurisert og ikke-homogenisert hvis du får tak i

Har du mulighet, benytt deg av kooperativer eller REKO-ringer som fører norske meieriprodukter fra småskala/øko-produsenter som eksempelvis Valmsnes gård. Deres legendariske grillost ser du under.

Nå finnes det også ok plantebaserte yoghurter å få tak i. Vi er glade i Yokos og Kogurt (Rema) som er laget av kokos. Spesielt mye næring er det ikke, men send med litt granola, hakkede nøtter og bær ved siden av, så blir det mer komplett. Dersom det godtas og lar seg gjennomføre praktisk, kan du også blande inn en eggeplomme i yoghurten (bidrar med jod, proteiner, fett, vitaminer og mineraler).

Bakst/kornmat
Brødskiver med smør og pålegg som egner seg å legge mellom, er jo både praktisk og likanes for de fleste familier. Siden jeg selv spiser glutenfritt lages det imidlertid en del annen bakst som erstatning for brød her i huset, og det egner seg absolutt fint i matpakka det også.

Muffinsformer kan fylles med mye bra. Matmuffins er en hit hos mange. Bruk en enkel usøtet røre og bland inn paprika, mais, skinke og topp med ost og litt oregano.

Pizzamuffins med parmesan og chorizo

Vafler, lapper og doughnuts
Har du vaffeljern, kan det brukes til så mye. Lag grønnsaksvafler, bananvafler eller omelettvafler. I vaffelrøra kan du bruke masse egg som gir protein og næring, samt at du lett kan lure inn godt fett i form av smør, kokosolje, kokosmelk, chiafrø eller malte nøtter. Mos banan og bruk som søtning. Rasp i eple, gulrot, squash eller søtpotet. Du finner masse «alternative» vaffeloppskrifter på nett.

Enkle lapper av havregryn, banan og egg kan stekes i stekepanne. Usøtede pannekaker rullet sammen funker fint.

Jeg har også en doughnut-form i silikon og her bruker jeg samme type røre som jeg ellers ville brukt til matmuffins og lignende. Under ser du doughnuts med bacon og parmesan. I deigen har jeg bla. revet gulrot.

Frokostblanding?
Mange barn er glade i frokostblandinger, og det finnes mange ulike typer å få kjøpt. Vær imidlertid oppmerksom på at det er tildels store kvalitetsforskjeller. Det er større bevissthet rundt sukkermengde nå, så mange produsenter har heldigvis redusert innholdet av sukker i frokostblandingene, men det er likevel en del å gå på når det kommer til kvalitet.

Ekstrudering av korn viser seg å påvirke tarmfloraen negativt, så velg en frokostblanding som er så «naturlig» som mulig, med hele gryn/korn, og unngå de som er formet som hjul/figurer etc. Eller du kan selvsagt lage frokostblanding selv, det kan gjøres temmelig enkelt ved å blande havregryn og/eller andre typer gryn, hakkede nøtter/frø og tørket frukt. Du kan også lage granola selv.

Chiapudding
Et alternativ til frokostblanding er chiapudding. Superenkelt! Rør ut noen ss chiafrø i melk, kokosmelk, yoghurt eller smudi. La gjerne stå kaldt over natta. Jeg smaker til med bittelitt fint salt, litt kakao og ekte vanilje. Serverer med frukt eller bær på toppen.

Grønt/frukt/bær/nøtter
Enhver matpakke med respekt for seg selv bør inneholde etter eller annet fra denne kategorien. Det kan være så enkelt som en gulrot, et eple eller en liten banan. Vi pleier dele bananen i to med skall og legge en ved første og en ved andre matpakke.

Du kan lage en kjapp smudi av bær, frukt og grønt. Da kan du også lure oppi litt chiafrø, bløtlagte cashewnøtter, nøttesmør, havregryn, eggeplomme, kokosolje…. for å gjøre måltidet mer komplett. Vi putter det på en liten termoflaske og sender med sugerør i stål ved siden av.

Rema har små poser med salte mandler og cashewnøtter til 10 kr, de er fine å sende med i tillegg. Nøtter og mandler har godt med fettsyrer og er med på å stabilisere blodsukker og øke metthetsfølelsen (bilde fra Rema).

Kreativitet er bra krydder!
Dersom barna vegrer seg for grønnsaker, kan litt kreativitet av og til hjelpe på. Jeg og Knøtta synes det er gøy å stikke ut figurer med små pepperkakeformer. Slike former kan brukes til å stikke ut gulrot, agurk, kålrot og nepe, og selvsagt frukt som eple og melon.

Tips:
Stikk ut en raus porsjon med det samme du er i gang, og legg i tett boks eller i kaldt vann i kjøleskapet, så har du utover uka. Putt fruktrestene i fryseren til smoothie og bruk grønnsaksrestene til å koke kaliumkraft (For former, sjekk kjøkkenbutikker, Søstrene Grene eller TGR. Cacas har disse.

Påleggsfavoritter som egner seg mellom skivene

• Smør (vi er glade i Røros-smør og upasteurisert smør fra Valmsnes gård).

• Pesto (kjøp ferdig eller lag selv. Helios sin er vår favoritt.)

Nøttesmør (lag enkelt ved å mose nøtter i blender, smak til med salt. Bor du i Oslo har Nøtteblanderen nydelige nøttesmør på glass).

• Hjemmelaget sjokopålegg (bruk nøttesmør og bland inn vanilje, kakao og litt søtning)

• Avokadomajones (avokado most med sitronsaft og salt)

Tips til beholdere og innpakning

Matbokser
Matbokser er kanskje den vanligste måten å sende med matpakke på. Matboks med ett rom funker greit dersom man sender med to doble brødskiver som legges ved siden av hverandre, men dersom du samtidig sender med litt forskjellig oppskåret frukt, bær, nøttter el. så gå for en matboks med flere rom, enten i en etasje eller i flere etasjer.

Stålboks med 4 rom
Tre-i-en matboks

Mattermos
Dersom barnet ditt er glad i varm mat og setter pris på middagsrester, så kan en mattermos være en god investering. Det finnes flere typer på markedet. Velg gjerne en med litt videre åpning/diameter, da det er enklere å spise av.

Chilly´s mattermos hos Naturkilden

Bivokspapir
Bivokspapir funker fint til å pakke inn tørr mat, slik som brødskiver, vafler og også skiver av eksempelvis fenalår/spekemat. Fordelen med bivokspapir er at matpakken ikke ruver så mye og det er også lett å bære.

Naturkilden har fine drikkeflasker, matbokser/termoser og bivokspapir

 

Plastposer med zip
Plast er ikke førstevalget her, men noen ganger er det det mest praktiske. Til fuktigere ting hvor bivokspapir ikke funker, så er plastposer med zip-lukking praktisk. Disse fås nå på vanlige matbutikker. Disse vrenger jeg, vasker og tørker, og bruker derfor mange ganger, slik jeg ville gjort med annen emballasje.

Små bokser med lokk
Som sagt kan mindre separate bokser noen gang være mer praktisk enn èn stor matboks, særlig dersom man går for en allsidig matpakkevariant. Det er ikke godt når vannmelonen ligger sammen med skiva eller muffinsen og gjør den våt og ekkel. Små bokser med lokk a la tupperware fås på kjøkkenbutikker, Ikea eller lignende. Metall og glass er det tryggeste (og også det tyngste), men det finnes også ok plastvarianter (sjekk at det er giftfri plast beregnet på matoppbevaring.)

Lekkfrie stålbokser med lokk

Poser
Dersom du går for matpakke med flere mindre beholdere, kan det være greit å samle disse i poser. Jeg bruker snurpbare bomullsposer kjøpt på zero waste-butikk.

Holde ting kaldt
Noen ganger har man ikke mulighet for å flytte maten over til kjøleskap, og da må man finne løsninger for å holde visse ting kaldt. Eksempelvis er det greit at fiskekaker ikke blir liggende for lenge i varme – det lukter ikke delikat etter en del timer. Lunken yoghurt er det heller ikke alle som er begeistret for (uten å nevne navn…).

Tips til yoghurt: Putt yoghurtbegeret i et litt større glass med skrulokk (som er tett!) og fyll opp rundt yoghurten med iskaldt vann, evt. tilsatt isbiter. Glasset kan brukes som skål til å spise av dersom du ønsker å toppe yoghurten med frukt/bær/granola.

Lykke til med matpakken!

Les mer: Helserevolusjonen starter med de små

Gratishefte: Slik pimper du maten barna elsker

PIMP BARNEMATEN!
Ønsker du tips til hvordan du kan gjøre maten til barna mer næringsrik?
Sjekk ut min gratis e-bok om hvordan du «pimper» barnas favorittmat!


———

GRATIS E-BØKER
med tips og inspo på veien mot en friskere hverdag!
Du finner dem her