Har «naturlig» blitt et skjellsord?

Bruken av begrepet «naturlig» har bredt om seg de siste tiårene. Dette har også etterhvert skapt en del negative reaksjoner.

Jeg tolker den moderne dragningen mot det «naturlige» som en slags etterlengtet motvekt til det menneskeskapte, teknologien og eventuelle negative konsekvenser av dette.

Selv bruker jeg begrepet «naturlig» med den største selvfølge og glede! Selv om betydningen kan variere en hel del avhengig av konteksten.

Hvis jeg skal oppsummere min helsefilosofi så kort som overhodet mulig, kan det gjøres ved begrepet «naturlig livsstil.» Dette er mitt (foreløpige) svar på hvordan vi kan få folkehelsa tilbake på rett kjøl. Jeg har tro på naturlig livsstil, kosthold, egenpleie og foreldreskap!

Her er hvorfor:

Kroppene våre er tilpasset visse forhold gjennom millioner av år med evolusjon. Det er slik evolusjonen fungerer. Den tilpasser livet som lever et gitt sted til de forutsetninger som omgivelsene gir. De artene og individene som ikke klarer tilpasse seg omstendighetene, dør ut. De som overlever, er de som per definisjon er tilpasset.

Slik har arten menneske også utviklet seg.

Fysiologien vår ble over tid tilpasset den føden som var tilgjengelig, og utviklet mekanismer for å håndtere det vi trengte å håndtere av belastninger fra omgivelsene: Ga huden beskyttelsesmekanismer mot sollys og et nervesystem som gjorde oss i stand til å reagere på trusler slik at vi med størst mulig sannsynlighet ville overleve, for å nevne noe.

Og verden endret seg svært, svært sakte.

Omgivelsene rundt oss var lenge de samme. Men så, på kort tid har verden, samfunnet og livsstilen vår endret seg så radikalt at vi ikke har klart å henge med. Og dette mener jeg er en av de fremste årsakene til moderne uhelse. Min konklusjon er at vi har fjernet oss for langt fra naturen. Omgivelsene rundt oss har gitt oss helt nye belastninger som fysiologien vår ikke har tilpasset seg og ikke klarer å håndtere uten at det går på bekostning av noe annet.

Derfor tror jeg det er viktig å se oss tilbake, til hvordan miljøet var da vi utviklet oss. Hva er det vi utsettes for i dag som vi ikke er rustet for å håndtere optimalt?

Da vil vi finne en hel del sentrale ting som tydelig utmerker seg. For å ivareta og/eller finne tilbake til best mulig helse, tror jeg det er smart å justere oss bort fra disse moderne belastningene, så sant det lar seg gjøre uten alt for drastiske tiltak…

Naturlig livsstil.
Innebærer å prøve å leve tettere på naturen, følge naturens rytme, de naturlige fasene av året og døgnet. Få naturlig lys, puste ren luft, drikke rent og næringsrikt vann, gå barbeint i kontakt med jorda, bevege oss, få i oss naturlige bakterier og ren jord. Prøve så godt vi kan å minimere eksponeringen for menneskeskapte, syntetiske kjemikalier og tungmetaller.

I kontrast til: mye av tiden innendørs, mangel på dagslys, for mye kunstig lys til feil tider som klusser med vår innebygde cirkadiske rytme. Stillesitting, skjermglaning. Behandlet vann som verken er mineralrikt eller rent. Skitten luft og forurensning, lite kontakt med skog, fjell, trær og jord. Eksponering for forstyrrende, syntetiske stoffer i plast, vaskemidler, tekstiler og annet.

Naturlig kosthold.
Matvarer som industrien ikke har bearbeidet for mye, men som har vært tilgjengelig for oss i sin rene form i millioner av år. Enkelt og greit.

I kontrast til: industriprodusert, bearbeidet ferdigmat hvor ofte de billigste råvarer er brukt for å spare pris, og tilsatt raffinerte fettsyrer, e-stoffer og annet som i utgangspunktet ikke har noe der å gjøre. Matvarer med skjev næringssammensetning på grunn av feil fôr og industriell oppdrett av dyr. Frukt og grønt som er sprøytet og manipulert bort fra sin opprinnelige form. Naturlige matvarer som eksempelvis kumelk og korn, som er behandlet på måter som endrer struktur og næringssammensetning.

Naturlig egenpleie.
Stoffer som finnes rene i naturen eller er ekstrahert fra naturlige vekster, uten at mennesker har tilsatt eller fjernet noe – slik som rene, vegetabilske oljer, animalsk fett og eteriske oljer.

I kontrast til: produkter med milelange ingredienslister, hvor mange er menneskedesignede tilsetninger som skal bevare produktet, gi rett konsistens og en fristende duft.

Naturlig foreldreskap.
En tilnærming til foreldrerollen basert på prinsipper som vi har benyttet oss av antagelig like lenge som vi har vært her; å sove sammen, å bære barna våre nært inntil oss, å nære barna på den mest naturlige måten over lengre tid (amming) og å behandle barna våre som likeverdige medlemmer av «stammen», men likevel som individer som behøver opplæring og veiledning av de voksne.

I kontrast til: større avstand til barnet, utstrakt bruk av morsmelkserstatning, utstrakt bruk av vogn, vippestoler, egen seng og andre innretninger som skaper større avstand mellom barna og omsorgspersonene, barnehage og skole store deler av barnas våkne tid fra de er små, og en autoritær foreldrerolle som disiplinerer barna uten å anerkjenne barnas behov.

(For ordens skyld; dette betyr ikke at jeg mener at alt dette er «feil». Mange av de moderne løsningene er veldig praktiske, nødvendige – og noen ganger livreddende – i den verden vi lever i)

Men hva skjedde?

En periode virket det om å gjøre å komme så langt bort fra naturen som mulig.

«Moderniteten» og fremskrittet bante vei. Vi skulle bort fra landsbygda og inn i byene. Margarin var nymotens, smør var gammeldags. Kumelka burde behandles og steriliseres før vi drakk den. Sko skulle være høye og harde og forme foten, ikke omvendt. Hygienen tok helt av. Alt skulle nærmest være sterilt. Bakterier var fiender.

Vi skulle gi spedbarna moderne morsmelkserstatning fremfor den «avleggse» morsmelka, uavhengig av om det var nødvendig eller ikke. Barna skulle helst sove på eget rom, i egen seng, så tidlig som mulig. Å bære barna var noe som hørte utviklingsland til – helst skulle man bruke vogn.

Fødsler skulle foregå på sykehus. I perioder ble mor som standard norm dopet ned og barnet «ekstrahert» på mekanisk vis, nærmest uten mors «innblanding» i det hele tatt. Dette ble sett på som den beste måten. Vi kunne jo. Hvorfor skulle da mor pine seg gjennom timesvis med smerter? Det var heller primitivt.

Alt som var industrifremstilt, sterilt, glanset og mekket i laboratorier, gjerne patentert og markedsført til oss på overbevisende måte fikk hurrarop! Det gjaldt å følge med i utviklingen, ikke være en sidrompa, bondsk etternøler…

Og så har det kommet en «naturlig» bølge i etterkant. Som et tilsvar.

Stemmer har tatt til ordet for at ikke all «utvikling» bare er positiv. Teknologiske fremskritt har hjulpet menneskeheten frem til dit vi er i dag, men både på godt og vondt. Og de som har sett nærmere på de negative konsekvensene har begynt å rope etter det «naturlige».

Og nå kommer det altså igjen en slags motbølge. En slags motvillighet mot begrepet «naturlig».

«Naturlig» virker nærmest å ha blitt et skjellsord blant enkelte. Noe som representerer teknologipessimistiske, alternative særinger med sjamantrommer som vil avskaffe moderne medisin og helst ser at samfunnet går tilbake til middelaldersk tid. Kan det virke som.

Hvorfor ser vi alt så svart-hvitt? Dette slutter aldri å forbause meg.

Problemet vårt er ikke det naturlige.
Ei heller utvikling og teknologi.
Men vår evne til å balansere disse.

Dette sier Richard Louv i boka The Nature Principle:

«The future will belong to the nature-smart –
those individuals, families, businesses and political leaders
who develop a deeper understanding
of the transformative power
of the natural world,
and who balance the virtual
with the real.»

Dette har kanskje alltid vært den største utfordringen vår?

Å begrense oss?
Å legge bånd på oss selv for å ikke overdrive?
Å klare å se også de negative konsekvensene av noe som tilsynelatende er positivt?
Å ikke miste ydmykheten vår.
Ha tro på oss selv, men ikke bli for kjepphøye.

Nei, naturlig er ikke alltid bedre.

I tidligere tider har det vært «naturlig» at mange kvinner og barn døde i barselseng.
Det var ikke uvanlig at man kunne stryke med av et kutt i fingeren.
Det hender vi trenger litt hjelp – menneskedesignet inngripen.
Antibiotika redder liv.
Det er fint at vi har mulighet til å sterilisere og ta knekken på bakterier.
Morsmelkerstatning redder også liv.
For ikke å snakke om keisersnitt.

Men så ble vi blendet av dette fantastiske.

Vi klarte ikke begrense oss. Vi dro det tøffeste, sikreste kortet først, og så glemte vi å først bruke de «gamle», ofte mer skånsomme metodene. Vi glemte å ta oss tid, og se det an. Vurdere behovet. (For tid, det har vi ikke så mye av mer. Vi har det travelt med å utvikle oss videre… Å ha «god tid», ble nærmest avleggs på et tidspunkt det og.

Keisersnitt ble normen mange steder i verden. Men så viste det seg at de babyene «mistet» noe viktig på veien, blant annet de naturlige bakteriene fra mors fødselskanal.

Og antibiotikaen kom tilbake og bet oss i ræva.
Naturen sa: Hold an!

Vi må ikke la oss blende i en slik grad at vi glemmer hvordan naturen egentlig har innrettet tingene. Vi må ikke fullstendig avfeie naturens iboende evolusjon. Svarene som den har kommet frem til – metodene, utveiene, løsningene. De løsningene overgår ofte hva vi mennesker kan evne å få til, ofte på en mindre overdådig måte. Men ikke mindre elegant.

Visste du at…

…kumelk som er pasteurisert etterhvert mugner, mens i den upasteuriserte finnes det fortsatt gode enzymer/bakterier som sørger for at den i stedet bare syrnes?

forskere har kommet frem til at det er viktige bestanddeler i jord som er med på å opprettholde et sunt miljø i tarmen og legge til rette for et naturlig bakterielt mangfold som støtter immunforsvaret?

det finnes studier som viser at det er færre komplikasjoner med hjemmefødsler og at de hjemmefødendes fødselshistorier jevnt over bærer preg av større tilfredshet?

…mamma-bakteriene som babyen blir «smittet» med under vaginal fødsel nå blir antatt å være såpass viktige for babyens immunforsvar, at noen sykehus har begynt å innføre praksiser for å likevel sikre at keisersnittbabyer skal bli eksponert for dsse?

morsmelk ikke bare er en miks av væske, vitaminer, mineraler, proteiner og fettsyrer men inneholder enzymer, antistoffer, gode bakterier og at innholdet justeres etter barnets stadig skiftende behov? Morsmelk på kvelden har en annen sammensetning enn morsmelk på morgenen, og innholdet er finavstemt med babys cirkadiske rytme.

Er det ikke magisk?

«Vi har fjernet komponenter som trolig har formet vår fysiologi i løpet av hele vår evolusjonshistorie», sier de norske forskerne som har funnet at jord er så viktig for helsa vår. De mener at mangel på visse naturlige stoffer er en viktig årsak til forstyrrelser i tarmbakteriene våre, immunsystem og helse forøvrig.

Videre sier de:

«Utgangspunktet vårt har vært naturen. Gjennom evolusjonen har naturen selv kommet fram til de beste løsningene. Så vi har tenkt at svaret må ligge nettopp i naturen.»

Jeg tror de er inne på noe helt sentralt, som vi bare har sett begynnelsen på.
Og jeg synes ikke naturen er avleggs i det hele tatt.

Hva synes du?