Er den grønne bølgen i ferd med å gjøre oss blinde?
Vi blir fra en rekke hold oppfordret til å spise mer grønt og kutte ned på forbruket av animalske matvarer. Delvis av helsemessige årsaker (som det fremdeles råder en del kontroverser og uenigheter om), delvis av miljømessige årsaker. Mange velger å kjøre løpet helt ut og gjøre kostholdet 100% plantebasert.
Det er mange sider og vinklinger av denne saken, og jeg har ikke noen intensjon om å gå alle etter i sømmene i dette innlegget. Det jeg har lyst til å si er: Ikke bli blindet av den grønne markedsføringen. Det er nemlig ikke gull alt som er grønt.
Ta eksempelvis en titt på de populære Beyond Burger, som mest sannsynlig blir en av sommerens store hit-er på grillen rundt omkring i norske hager. Dette er en plantebasert burger, helt fri for kjøtt og animalia, som visstnok skal smake som kjøtt.
Da blinker det en rød varsellampe hos meg.
For veldig få, om noen, planter jeg vet om minner om kjøtt i smak og konsistens. Og da jeg tok en titt på ingredienslisten, ble mine bange mistanker bekreftet. Burgeren består av 18% erteproteinisolat, resten er planteoljer og fyllstoffer for å oppnå ønsket konsistens og smak.
Erteprotein isolat (18%), vann, rapsolje, raffinert kokosolje, aromastoffer, stabilisatorer: cellulose, metylcellulose, gum arabic, potetstivelse, maltodekstrin, gjærekstrakt, salt, solsikkeolje, tørket gjær, antioksidanter: askorbinsyre, eddiksyre, fargestoff: rødbetkonsentrat, modifisert stivelse, eple ekstrakt, sitron juice konsentrat
Vegetarburgere, fra leverandøren med det litt ironiske navnet «Hälsans kök», har en enda lengre ingrediensliste:
Rehydrerat soja-/soyaprotein (58,5%), vatten/vann, rehydrerat vete-/hvete-/hvedeprotein (13%), vegetabilisk olja/olje (solros/solsikke, raps i varierande proportion), lök/løk, stärkelse/stivelse, stabiliseringsmedel/stabilisator (metylcellulosa, karragenan), salt, maltodextrin, jästextrakt/gjær-/gærekstrakt, aromer/aroma, lök-/løkpulver, vitlöks-/hvidløgspulver, maltextrakt (korn/bygg/byg), druvsocker/glukose/dextrose, färgämne/fargestoff (karamelliserat socker), rökt/røkt/røget maltodextrin, kryddor/krydder/krydderi, surhetsreglerande medel (citronsyra).
«Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
plast og syntetisk mat.»
…synger Lillebjørn Nilsen i den udødelige schlægeren «Barn av regnbuen».
For spørsmålet er: er dette virkelig et «bedre» alternativ enn en burger av kjøtt?
Det kommer vel an på hva man legger i begrepet «bedre». Jeg har ikke regnet på det miljømessige fotavtrykket, men det er godt mulig at den er mer skånsom for planeten, sett for seg selv (selv om jeg tenker at alle disse ulike tilsetningene også skal produseres – neppe på samme fasiliteter – og fraktes til stedet hvor burgerne lages osv.)
Men ernæringsmessig? Ikke noe å rope hurra for, i mine øyne.
For det er ikke nødvendigvis slik at noe er «sunt» eller bra for kroppen, selv om det er plantebasert. Utfordringen i dag, er at man fort kan få denne oppfatningen av ymse markedsføring i medier; så lenge det er plantebasert, er det et «bedre valg».
Norsk tidsskrift for ernæring har en flott artikkel om ultraprosessert mat. Du kan selv lese den her. Kort oppsummert handler den om at matvarer og ferdigretter som har gjennomgått en viss mengde prosessering og raffinering fra industrien sin side, antagelig er noe vi bør se nærmere på og at konsekvensene av det økte inntaket bør tas alvorlig. Disse faktorene gjelder selvsagt både prosesserte animalske produkter og prosesserte vegetabilske produkter.
Artikkelforfatterne skriver blant annet:
«Nyere studier antyder at inntaket av ultra-bearbeidetmat kan være en indikator for utvikling av livsstilssykdom. Klassifisering av mat basert på grad av bearbeiding har blitt satt i system av Monterio og medarbeidere og selv om ikke noen universell definisjon av ulike prosesseringsgrader har blitt akseptert i fagmiljøet, har metoden gitt nyttig informasjon om kostholdsmønstre i befolkninger.
Flere land kan vise til at mengden av ultra-bearbeidet mat har økt kraftig de siste tiårene og Norge er intet unntak – nesten 60 % av den maten vi kjøper i butikkene regnes som ultra-bearbeidet. Denne endringen i kostholdsmønstre sees nå i hele verden, og økende inntak er forbundet med risiko for fedme og andre kostrelaterte sykdommer.
Er tiden moden for å skifte fokus fra enkelte næringsstoffer over til helhetlige kostmønstre? Bør vi i mye større grad fokusere på bearbeidingsgrad som indikator for sykdomsutvikling og for utarbeidelse av kostråd til befolkningen?»
I min verden er det lite eller ingen tvil om at ultraprossesert, industriprodusert mat, hvor råvarer av ymse kvalitet er brukt, naturlig fett og næring fjernet, og industrifremstilte tilsetningsstoffer tilsatt, er et langt større helseproblem enn det rent kjøtt noen gang kommer til å bli. Og for å presisere: blandingsprodukter som burgere med kjøtt av dårlig kvalitet og tilsvarende fyllstoffer/tilsetningsstoffer er selvsagt ikke noe bedre. Poenget her er matkvalitet, uavhengig av om det er snakk om dyr eller planter.
Artikkelen påpeker også det faktum at det friske befolkninger stort sett har til felles, er fokus på ren, opprinnelig og naturlig mat – og at ratioene mellom animalsk og vegetabilsk kan variere påfallende mye.
En annen artikkel som tar for seg nylige funn omkring ultraprosessert mat er denne. De viser til at vi ennå ikke har helt klart for oss alle aspektene ved denne maten som påvirker helsa negativt, men evidensen som tyder på at negativ påvirkning skjer, begynner å bli ganske så overbevisende. Mye tyder på at bestanddelene i ultraprosessert mat påvirker mikrobiomet vårt negativt, i tillegg til at fraværet av de stoffene som typisk ikke finnes der, også kan medvirke.
For vi må heller ikke glemme at en burger laget av rødt kjøtt inneholder en hel rekke nyttige næringsstoffer, og er veldig langt unna å være kun en protein-puck. Vitamin B12, B3, B6, sink, selen, jern, vitamin A og fosfor er noen av disse. Er den laget av kjøtt fra gressfora dyr, har den også en god fettsyresammensetning med vekt på omega-3, fremfor omega-6.
Nå er fiber spesifikt nevnt i artikkelen over, men relativ mangel på ulike vitaminer og mineraler kan også svekke kropp og helse. Et kjennetegn ved ultraprosessert mat er nettopp at den inneholder få næringsstoffer – men i stedet er «designet» ved å sette sammen industriproduserte stoffer for å sørge for smak, form og holdbarhet.
«According to a widely used scientific definition, ultraprocessed foods are:
industrial formulations made entirely or mostly from substances extracted from foods (oils, fats, sugar, starch, and proteins), derived from food constituents (hydrogenated fats and modified starch), or synthesized in laboratories from food substrates or other organic sources (flavor enhancers, colors, and several food additives used to make the product hyper-palatable).In other words, ultraprocessed foods are created in factories. They’re pumped full of chemicals and other additives for color, flavor, texture, and shelf life. This processing generally increases the flavor and caloric density of the foods, while stripping away the fiber, vitamins, and nutrients. So these foods are distinct from whole foods (like apples and cucumbers) and processed foods (like vegetables pickled in brine, or canned fish in oil) that rely on only salt, sugar, and oil — rather than a range of complicated additives — to preserve them or make them tastier.»
Alle velger vi lettvinte løsninger i blant, og alle typer ferdige burgere havner i «lettvint-kategorien». Greit nok. Men ikke velg disse vegetarburgerne med tanke på helsa. For helsefremmende kan man neppe påstå at de er. I min bok er de per definisjon «junk», lik det eller ei. Litt junk i blant tar ikke livet av noen av oss, men det er greit å ha ting på det rene.
Så min oppfordring til alle som ønsker å bidra til miljøet ved å kutte noe ned på kjøttforbruket, eller som føler at kroppen har det bedre på noe mer grønt, er å droppe denne typen junk i så stor grad det lar seg gjøre, og heller grille noen nydelige asparges, mais eller andre friske grønnsaker og servere med… tja, en god hollandaise, hjemmelaget hummus eller tapenade.
Det aller meste kan grilles, og det aller meste blir et smakfullt og næringsikt måltid med gode krydder, urter, godt fett og/eller en snerten dipsaus. Proteiner kan man få inn på andre måter!
Eeeeller, du kan selvsagt lage din egen vegetarburger! Det smaker ikke som kjøtt, men det kan absolutt være supergodt! Det finnes en rekke oppskrifter på nettet. Sjekk eksempelvis denne. Selvsagt er det en del mer jobb å lage gode vegetarburgere fra bunnen av enn å velge de ferdige i butikken, men denne problemstillingen kjenner vi jo til fra før. Ferdigmat har aldri vært det beste valget, dersom du vil tenke helse, sånn er det bare…
Mine mest vellykkede forsøk på vegetarburger har bestått av: grovhakket og kokt blomkål, hakket og stekt sopp, moste kikerter og surret løk, hvitløk, raust med salt og masse krydder. Disse tilberedes hver for seg og blandes sammen med et par-tre egg for ekstra bindingseffekt. På grillen funker de nok ikke optimalt, da de er løse i konsistensen før de får «festet seg», men en grillpanne gjør susen.
God sommer og god grilling!
Flere anerkjente fagpaneler fraråder å spise bearbeidet kjøtt, eller ferdigprodukter av kjøtt, selv i små mengder (9,10,11,12, 13 og 14).
Worlds Cancer Research Fund, WCRF: «Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»
International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft): «Avoid processed meat; limit red meat…»
American Institute for Cancer Research: “Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»
Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate: «..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»
Cancer Research UK: «Limit red meat and avoid processed meat
Eat no more than 500g (cooked weight) a week of red meat, such as beef, pork and lamb. Eat little, if any, processed meat, such as ham and bacon.»
Lenkene er her Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. Worlds Cancer Research Fund (WCRF) http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
European Code Against cancer. International Agency for Research on Cancer, (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
American Institute for Cancer Research http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/learn-more-about-cancer/infographics/recommendation-on-red-and-processed-meat.html
Healthy Eating Plate. Harvard School of Public Health, her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)
Cancer Research UK. Red and processed meat and cancer risk. https://www.wcrf-uk.org/uk/preventing-cancer/what-can-increase-your-risk-cancer/red-and-processed-meat-and-cancer-risk
Cancer Research UK. Limit red meat and avoid processed meat. https://www.wcrf-uk.org/uk/preventing-cancer/cancer-prevention-recommendations/limit-red-meat-and-avoid-processed-meat
LikerLiker
Hei, jeg er klar over disse rådene og forskningen som understøtter. Jeg synes imidlertid det blir merkelig å ikke skulle ta minst like mye hensyn til forskningen som ikke finner noen korrelasjon. For meg er det som nevnt lite logikk i at mat vi har spist siden tidenes morgen skal være skyld i livsstilssykdommer som her eksplodert først de siste 100 årene eller så.
Og uansett ser jeg ultraprosessert mat full av industriproduserte tilsteningsstoffer og raffinerte planteoljer av ymse kvalitet som den kanskje største trusselen mot folkehelsa, ernæringsmessig. Rødt kjøtt er det en ganske stor andel av iallefall den norske befolkningen som er blitt skeptiske til og aktivt prøver å redusere.
Industriproduserte ferdigprodukter, som plantebaserte erstatningsprodukter, ofte markedsført som et «bedre og sunnere alternativ», er det få innsigelser mot, enn så lenge. Og det er det jeg prøver å sette søkelys på her. Ikke fordi jeg ikke mener slikt kan ha sin plass, men ikke noe mer enn animalsk basert junkfood – som en lettvint løsning når man av ymse årsaker innimellom ikke får valgt bedre varianter.
LikerLiker
Ferdigprodukter av kjøtt hører inn under kategorien bearbeidet kjøtt, noe som er overbevisende kreftfremkallende for mennesker og som både WHO, WCRF og Harvard University fraråder å spise, selv i små mengder, på regelmessig grunnlag. Dette gjelder ikke produkter lagd av erteprotein og soyaprotein. Rødt kjøtt, selv ikke-bearbeidet, hører inn under kategorien sannsynlig kreftfremkallende for mennesker, noe som heller ikke gjelder kjøtt-erstatningsprodukter som er lagd av erteprotein og kjøttprotein. Evidensen er dessuten betydelig svakere for at ultra-prosesserte burgere lagd av erteprotein og rapsolje er helseskadelige, enn for at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er helseskadelig. Les mer her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/er-soyakjott-og-soyapolser-sunnere-enn-kjott-og-kjottpolser/
LikerLiker
Hei, jeg er klar over Heplas ståsted når det kommer til disse tingene. Og også hva dere baserer synspunktene på. Greit nok, jeg er bare ikke enig i at ting er så svart-hvitt. Det er spesifisert i innlegget at jeg snakker om rent kjøtt, og hele poenget med innlegget handler om matkvalitet. Enten det er snakk om kjøtt eller planter. Jeg stiller meg heller tvilende til påstanden om at plantebaserte burgere av denne typen «ikke er knyttet til sykdom», slik dere skriver her. Hvor mye forskning er gjort på dette?
Erteproteinisolat i seg selv er en ting. De resterende 82% av burgeren er en annen sak. Her refererer jeg blant annet til en artikkel i Norsk tidsskrift for ernæring som ser en smule nærmere på disse tingene, og fremholder at det her mangler en del forskning for å kunne konkludere, ikke minst om hvilke konsekvenser ymse tilsetningsstoffer har på mikrobiota.
Jeg har også sett av gjennomgang gjort av ingrediensene i plantebaserte burgere, og rester av glyfosat var nevnt som et problem i iallefall en av dem.
Ellers forholder jeg meg også til den mengden av forskning som ikke viser noen korrelasjon mellom sykdom og kjøtt/rødt kjøtt, for det finnes helt klart begge deler. At mat vi har spist siden tidenes morgen skal være skyld i livsstilssykdommer som har ekspoldert den siste tiden, finner jeg lite eller ingen logikk i – enn så lenge 🙂
LikerLiker
Du har absolutt rett i at ultra-prosessert mat, noe en del kjøtterstatninger er, ikke kan fremmes som helsebringende – dette har du støtte i oppsummert forskning. Men at kjøttpølser er en god del verre, er det vanskelig å se bort fra. Å være knyttet til sykdom er noe helt annet enn at WHO, WCRF og Harvard sier at det er overbevisende årsakssammenheng mellom ferdigprodukter av kjøtt/bearbeidet kjøtt som pølser, burgere og lignende og kreft (samt sannsynlig årsakssammenheng mellom ikke-bearbeidet rødt kjøtt og kreft). Er du enig?
Tror du ikke at mat som overbevisende/sikkert gir kreft/øker risiko for kreft, er verre enn mat som er knyttet til sykdom? I tillegg til at bearbeidet kjøtt sikkert gir kreft, så er det også en del oppsummert forskning som viser at rødt og bearbeidet kjøtt er knyttet til andre sykdommer.
Ja, Hepla baserer seg på oppsummert forskning – både systematiske oversikt, metaanalyser, myndighetenes rapporter og lignende https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/helsedirektoratet-om-vegetarisk-og-vegansk-kosthold/
Den mengden av forskning som ikke viser noen korrelasjon mellom sykdom og kjøtt/rødt kjøtt, er forsvinnende liten. Det gjelder om å se på helheten versus å selektivt velge det man liker https://hepla.no/vanlige-sporsmal/hva-er-oppsummert-forskning-kildekritikk-kirsebaer-plukking-systematisk-oversikt-og-metaanalyse/
LikerLiker
Om det var du som var ku som kunne betale med livet for en uvegansk burger, ville valget være enkelt. Ja, planter fra grill smaker godt. For dem som velger mer plantebasert kost er veganske alternativer til kjøtt stor hjelp. Det finnes også i kjøtt mange ikke så kjekke ingredienser: litt avføring, konsentrerte plantevernmidler, tunge metaler, antibiotika eller andre medisiner… Når dyr er stressa for de vet at de skal bli drept, produserer kroppen stress hormoner så en kan også få litt stress på fatet. Anbefaler å se «Forks Over Knives» og «What the Health» til å få bedre bilde hvor godt er det for helsa med kjøtt og hvordan det ikke høres så mye om dette. God sommer 🌞
LikerLiker
Hei, har sett begge filmene du refererer til og også de omfattende innvendingene som har kommet pga disse filmenes ensidige og tidvis feilaktie fremstilling av virkeligheten. Når det er sagt er jeg helt enig med deg om at ferdigprodukter av kjøtt også inneholder en del som ikke er til å rope hurra for – derfor er det også spesifisert i innlegget at jeg snakker om rent kjøtt. Ferdigburgere som inneholder masse fyllstoffer, aromaer, tilsetninger og forøvrig kjøtt av dårlig kvalitet, vil ikke være noe godt alternativ heller. Heldigvis finnes det også stadig flere renere kjøttburgere å få tak i.
Kvalitet på mat er helt avgjørende, enten det er snakk om animalia eller planter, og det er i grunnen hele poenget mitt med innlegget. Selv om noe er plantebasert er det ikke nødvendigvis sunt, noe man fort kan få inntrykk av i markedsføring og generelt hvordan plantekost omtales og fremsnakkes om dagen.
Når det gjelder å måtte bøte med livet, så er ikke det tema for innlegget, noe jeg spesifiserer helt først. Det er mange aspekter ved kjøtt vs planter, både etikk og miljøhensyn, men det er altså ikke tema her, da det er en helt annen historie. Her er det mitt ernæringsmessige ståsted jeg ønsker å få frem – et jeg deler med en rekke andre ernæringsfolk. God sommer!
LikerLiker
Jeg er veganer selv, og jeg er for det meste enig i det du skriver. Prosessert mat det man har isolert proteinkilder enten det er fra soya eller erter, blandet med planteoljer (isolert fett fra planter) er ikke helsemat, og bør ikke markedsføres som dette. At folk velger å spise dette av hensyn til dyr og planeten får være en ærlig sak.
Det finnes mange gode alternativer til kjøtt som er mindre prosessert, slik som Tempe og tofu, og i flere asiatiske land er de svært flinke på enkle kjøttlignende produkter. Kanskje noe vi skulle kopiert her i vesten? Uansett har vi mulighet til å lage mer av maten vår fra friske råvarer, slik som artikkelforfatter skriver nederst i innlegget sitt.
Men mens man er bevist på at slike produkter med ingrediensliste av produkter du ikke finner på kjøkkenbenken din er usunne så er det viktig å ikke glemme at kjøtt heller ikke er helsemat. Kjøtt øker blandt annet risiko for armkreft og hjerte kar sykdom. Det gjør sikkert også slike prosseserte kjøtterstatninger også, på det foreligger det for lite data. Vanskelig å si hva som er verst, men hva med å unngå begge deler?
LikerLiker
Hei, ja jeg tror jo vi gjør best i å unngå prosessert mat i mest mulig grad. Dette er, innlysende nok, ikke noe kroppene våre er vant til å håndtere. Soyaprodukter tror jeg er ok, så lenge de er fermentert, slik de har vært mesteparten av vår historie (den delen av historien vi har brukt soyaprodukter).
Jeg er dog ikke overbevist om at rent kjøtt av god kvalitet ikke er helsemat. Jeg tror fortsatt at en god del studier har feilet i å skille mellom prosessert kjøtt, kjøtt av gressfora dyr vs kjøtt av dyr som har fått fôr de ikke er skapt for å spise, (noe som blant annet gir en lite gunstig fettsyresammensetning med for mye omega-6 i forhold til omega-3). Og uansett hvor god kvalitet kjøttet er, vil det neppe være helsemat dersom man steker det i ustabile vegetabilske fettkilder av dårlig kvalitet for eksempel – noe som nok skjer i svært mange tilfeller!
Det er knyttet noen negative funn til bestanddeler som finnes naturlig i kjøttet, som visse aminosyrer. Samtidig tror jeg det også er potensielle faktorer ved «coctaileffekt», i den forstand at visse andre stoffer vi får i oss fra det moderne kostholdet kan interaktere med mer naturlige substanser på måter som gjør det ugunstig.
Eller at moderne belastninger svekker kroppene våre på måter som gjør at vi ikke lenger klarer håndtere naturlige (og i utgangspunktet harmløse) stoffer på optimale måter. Mangel på magesyre, grunnet stress og relativ mangel på visse næringsstoffer, gjør eksempelvis at vi ikke fordøyer maten skikkelig.
Disse siste er relativt løse «spekulasjoner» fra min side, men noe jeg ser på som plausible medvirkende årsaker til at matvarer som vi har utviklet oss med og på i millioner av år, plutselig skal være skadelige for oss. Evolusjonen fungerer jo slik at vi tilpasser oss det som er tilgjengelig for oss. Alle andre dyr i verden spiser også det som er tilgjengelig og naturlig for dem, uten problemer.
Vi mennesker som art har spist både kjøtt og planter (noe også en del andre dyr gjør), men store deler av tiden vi var jegere og samlere, var kjøtt og animalia hovedbestanddelen i kosten (og de paleolittiske menneskene levde gjerne lenge, selv om gjennomsnittlig levealder var lav sammenlignet med i dag, grunnet høy spedbarnsdødelighet og infeksjonsfare.)
Så jeg tror at det er trygt å spise kjøtt og animalia av god kvalitet (noe jeg også bruker mye tid og ressurser på å skafffe), men at vi alle bør være bevisste på å holde inntaket på et visst nivå med tanke på miljø- og dyrevelferdshensyn. Vi spiser flere vegetarmiddager i uka her, like naturlig som vi spiser kjøtt/fisk 🙂
Men også når det kommer til vegetabilske matvarer må man være bevisst. Innholdet av næringsstoffer er langt i fra hva det var, og mengden uheldige sprøytemiddelrester er dessverre også en utfordring. I tillegg krever korn, nøtter og frø riktig behandling (bløtlegging, spiring, fermentering) for å være optimale – mange opplever også økte helseproblemer av en god del vegetabilske matemner.
LikerLiker
Det er oppsummert forskning man bør forholde seg til (altså metaanalyser, systematiske oversikter og lignende), ikke bare en og en studie. Det er totalt publisert to millioner studier om kosthold, ernæring og helse – derfor kan man alltid finne forskning som støtter under en syn. WHO, WCRF, Harvard og andre store fagpaneler har oppsummert all den eksisterende forskningen (altså sett på alle studier, både som viser og som ikke viser sammenheng), og på bakgrunn av oppsummeringen sier «avoid processed meats» og «limit red meat».
Alle de enkeltstudiene som ikke viser sammenheng, er tatt inn i betraktning under oppsummeringen. Å plukke ut en liten studie ut fra 2 millioner studier, for å si at det fortsatt er usikkerhet, er kirsebær-plukking. Slik kunne du også påstå at røyk er sunt. Som WHO skriver:
«After thoroughly reviewing the accumulated scientific literature, a Working Group of 22 experts from 10 countries convened by the IARC Monographs Programme classified the consumption of red meat as probably carcinogenic to humans (Group 2A), based on limited evidence that the consumption of red meat causes cancer in humans and strong mechanistic evidence supporting a carcinogenic effect.»
«This association was observed mainly for colorectal cancer, but associations were also seen for pancreatic cancer and prostate cancer.»
«Processed meat was classified as carcinogenic to humans (Group 1), based on sufficient evidence in humans that the consumption of processed meat causes colorectal cancer.»
«Additionally, a positive association with the consumption of processed meat was found for stomach cancer.»
«The experts concluded that each 50 gram portion of processed meat eaten daily increases the risk of colorectal cancer by 18%»
På side 14 forklarer Nasjonalt råd for ernæring hvordan oppsummeringer foregår Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
LikerLiker
Jeg gjentar mitt hovedpoeng med innlegget: selv om noe er plantebasert, er det ikke nødvendigvis bra mat. Dette er mitt budskap, fordi jeg tror det trenger å høres.
De aller fleste myndigheter og helseinstanser sier seg enig i at ultraprosessert mat bør unngås i størst mulig grad, og det begynner etterhvert å dukke opp forskning på enkeltstoffer/tilsetninger som før ikke har vært undersøkt i tilstrekkelig grad, og disse viser til funn som gjør at vi bør ta disse anbefalingene alvorlig. Langt mer alvorlig enn det som har vært gjort.
Og det finnes antagelig ikke mye forskning som kan bevise med sikkerhet at alle tilsetningsstoffene som finnes i en rekke plantebaserte erstatningsprodukter er helt trygge, også med tanke på mikrobiota (som er et av bekymringspunktene som vokser). Dette er relativt nye tilsetningsstoffer og nye produkter som mennesker ikke har inntatt over spesielt lang tid, sammenlignet med mye annen mat. Så kan man jo diskutere i det uendelige hva som legges i «trygg», «trygg nok», «bra» og «bra nok».
Ikke et eneste sted i innlegget har jeg frontet at prosessert kjøtt er bra. Så mange av de tingene som ramses opp i kommentarer over, faller bort. Jeg mener, for å poengtere nok en gang, at all ultraprossesert mat bør unngås, enten det er laget på planter eller dyr.
Jeg stiller meg i fortsatt sterkt tvilende til at forskjeller på kjøtt av ulike kvalitet er tatt hensyn til i tilstrekkelig grad i mye av forskningen som er gjort. Det kan jo også være med på å forklare den utstrakte bruken av ord som «probably», «limited evidence» og «associations» når det kommer til kommentaren om (rent) rødt kjøtt som dere viser til her.
Det er stor forskjell på kjøtt fra beitende dyr og industrialisert oppdrettede dyr med fôr som ikke er tilpasset dyra (og ofte med overvekt av omega-6-fettsyrer) og også forskjell i forhold til hvordan kjøttet er varmebehandlet (ofte brukes i dag planteoljer som ikke nødvendigvis tåler høy varme særlig godt, gjerne stekt i teflonpanner, bare for å nevne et eksempel…), uavhengig av hvor rent eller ikke det var i utgangspunktet.
Dette er faktorer som ikke for ofte blir nevnt i slike diskusjoner – de er ofte veldig svart-hvit; kjøtt er kjøtt vs planter er planter 🙂 For meg blir det lite nyansert. Og av materialet jeg har sett og gjennomgått, så vil jeg derfor personlig fortsette å velge (og anbefale) rent kjøtt av god kvalitet fremfor ultraprosessert vegetar-burger på generelt grunnlag.
Men igjen; vi er alle ulike og fungerer optimalt på litt ulike typer kosthold, noe som også er årsak til at mange mislykkes på vegansk kosthold, da de ikke konverterer visse viktige næringsstoffer i tilstrekkelig grad – og hvorfor noen ikke funker så bra på for mye kjøtt/mettet fett. Individuelle anbefalinger jeg gjør, vil derfor kunne se annerledes ut 🙂
LikerLiker
Et viktig poeng er også at gjennom historien har vi ikke bare spist massevis av rødt (muskel)kjøtt, men mye innmat, og vi har laget kraft på beina osv. For ikke å snakke om større mengder fisk. Steinaldermannen satt ikke nødvendigvis og spiste biff hver dag, for å si det sånn, men mest sannsynlig diverse andre varianter av animalia. Jeg er helt enig i at det er et overkonsum av muskelkjøtt, og det med ellers altfor lite variert tilbehør på tallerkenen. Også er det jo dette overkonsumet av muskelkjøtt i dagens skakkjørte matverden som det har blitt forsket på. Hadde man gått tilbake bare noen få hundre år, da prosessert mat eller tanken om å utelukke den maten som var å finne rundt seg ikke eksisterte, ville ikke kreft være et tema en gang, og forskningen ville ikke nødvendigvis vist det samme.
LikerLiker
Hva er egentlig ultra-bearbeidet mat? Det er viktig å definere det. Her er det godt skrevet om hva ultra-bearbeidet mat er https://sunnskepsis.wordpress.com/2012/06/03/problemet-er-ultra-bearbeidet-mat/ Serien Grønne folk fra Bama http://www.gronnefolk.no/vaare-produkter/ er ikke-bearbeidet mat, og er i hvert fall mye sunnere enn kjøttburgere
LikerLiker
«According to a widely used scientific definition, they’re:
industrial formulations made entirely or mostly from substances extracted from foods (oils, fats, sugar, starch, and proteins), derived from food constituents (hydrogenated fats and modified starch), or synthesized in laboratories from food substrates or other organic sources (flavor enhancers, colors, and several food additives used to make the product hyper-palatable).
In other words, ultraprocessed foods are created in factories. They’re pumped full of chemicals and other additives for color, flavor, texture, and shelf life. This processing generally increases the flavor and caloric density of the foods, while stripping away the fiber, vitamins, and nutrients.
So these foods are distinct from whole foods (like apples and cucumbers) and processed foods (like vegetables pickled in brine, or canned fish in oil) that rely on only salt, sugar, and oil — rather than a range of complicated additives — to preserve them or make them tastier.
Carlos Monteiro, a professor of nutrition and public health at the University of Sao Paulo, helped write the “ultraprocessed” definition in 2009, when he was working with the Brazilian government to understand how the emergence of a global industrial food system changed Brazilians’ eating habits.»
https://www.vox.com/science-and-health/2019/6/11/18652653/diet-weight-loss-ultra-processed-foods-microbiome?fbclid=IwAR3ksl7Hc2S7h2xfg6nFSEQzBRz5nyHNQFT40uu2o0-bAi4mQ4YTy6rZd_M
LikerLiker
«Nyere studier antyder at inntaket av ultra-bearbeidetmat kan være en indikator for utvikling av livsstilssykdom (20). Klassifisering av mat basert på grad av bearbeiding har blitt satt i system av Monterio og medarbeidere (21) og selv om ikke noen universell definisjon av ulike prosesseringsgrader har blitt akseptert i fagmiljøet, har metoden gitt nyttig informasjon om kostholdsmønstre i befolkninger.
Flere land kan vise til at mengden av ultra-bearbeidet mat har økt kraftig de siste tiårene (22), (23), (24) og Norge er intet unntak – nesten 60 % av den maten vi kjøper i butikkene regnes som ultra-bearbeidet (25). Denne endringen i kostholdsmønstre sees nå i hele verden (26), og økende inntak er forbundet med risiko for fedme og andre kostrelaterte sykdommer (27).
Er tiden moden for å skifte fokus fra enkelte næringsstoffer over til helhetlige kostmønstre? Bør vi i mye større grad fokusere på bearbeidingsgrad som indikator for sykdomsutvikling og for utarbeidelse av kostråd til befolkningen?»
http://www.ntfe.no/i/2017/4/tfe-2017-04b-1946
LikerLiker