Er den grønne bølgen i ferd med å gjøre oss blinde?

Vi blir fra en rekke hold oppfordret til å spise mer grønt og kutte ned på forbruket av animalske matvarer. Delvis av helsemessige årsaker (som det fremdeles råder en del kontroverser og uenigheter om), delvis av miljømessige årsaker. Mange velger å kjøre løpet helt ut og gjøre kostholdet 100% plantebasert.

Det er mange sider og vinklinger av denne saken, og jeg har ikke noen intensjon om å gå alle etter i sømmene i dette innlegget. Det jeg har lyst til å si er: Ikke bli blindet av den grønne markedsføringen. Det er nemlig ikke gull alt som er grønt.

Ta eksempelvis en titt på de populære Beyond Burger, som mest sannsynlig blir en av sommerens store hit-er på grillen rundt omkring i norske hager. Dette er en plantebasert burger, helt fri for kjøtt og animalia, som visstnok skal smake som kjøtt.

Da blinker det en rød varsellampe hos meg.

For veldig få, om noen, planter jeg vet om minner om kjøtt i smak og konsistens. Og da jeg tok en titt på ingredienslisten, ble mine bange mistanker bekreftet. Burgeren består av 18% erteproteinisolat, resten er planteoljer og fyllstoffer for å oppnå ønsket konsistens og smak.

Erteprotein isolat (18%), vann, rapsolje, raffinert kokosolje, aromastoffer, stabilisatorer: cellulose, metylcellulose, gum arabic, potetstivelse, maltodekstrin, gjærekstrakt, salt, solsikkeolje, tørket gjær, antioksidanter: askorbinsyre, eddiksyre, fargestoff: rødbetkonsentrat, modifisert stivelse, eple ekstrakt, sitron juice konsentrat

Vegetarburgere, fra leverandøren med det litt ironiske navnet «Hälsans kök», har en enda lengre ingrediensliste:

Rehydrerat soja-/soyaprotein (58,5%), vatten/vann, rehydrerat vete-/hvete-/hvedeprotein (13%), vegetabilisk olja/olje (solros/solsikke, raps i varierande proportion), lök/løk, stärkelse/stivelse, stabiliseringsmedel/stabilisator (metylcellulosa, karragenan), salt, maltodextrin, jästextrakt/gjær-/gærekstrakt, aromer/aroma, lök-/løkpulver, vitlöks-/hvidløgspulver, maltextrakt (korn/bygg/byg), druvsocker/glukose/dextrose, färgämne/fargestoff (karamelliserat socker), rökt/røkt/røget maltodextrin, kryddor/krydder/krydderi, surhetsreglerande medel (citronsyra).

«Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
plast og syntetisk mat.»

…synger Lillebjørn Nilsen i den udødelige schlægeren «Barn av regnbuen».

For spørsmålet er: er dette virkelig et «bedre» alternativ enn en burger av kjøtt?

Det kommer vel an på hva man legger i begrepet «bedre». Jeg har ikke regnet på det miljømessige fotavtrykket, men det er godt mulig at den er mer skånsom for planeten, sett for seg selv (selv om jeg tenker at alle disse ulike tilsetningene også skal produseres – neppe på samme fasiliteter – og fraktes til stedet hvor burgerne lages osv.)

Men ernæringsmessig? Ikke noe å rope hurra for, i mine øyne.

For det er ikke nødvendigvis slik at noe er «sunt» eller bra for kroppen, selv om det er plantebasert. Utfordringen i dag, er at man fort kan få denne oppfatningen av ymse markedsføring i medier; så lenge det er plantebasert, er det et «bedre valg».

Norsk tidsskrift for ernæring har en flott artikkel om ultraprosessert mat. Du kan selv lese den her. Kort oppsummert handler den om at matvarer og ferdigretter som har gjennomgått en viss mengde prosessering og raffinering fra industrien sin side, antagelig er noe vi bør se nærmere på og at konsekvensene av det økte inntaket bør tas alvorlig. Disse faktorene gjelder selvsagt både prosesserte animalske produkter og prosesserte vegetabilske produkter.

Artikkelforfatterne skriver blant annet:

«Nyere studier antyder at inntaket av ultra-bearbeidetmat kan være en indikator for utvikling av livsstilssykdom. Klassifisering av mat basert på grad av bearbeiding har blitt satt i system av Monterio og medarbeidere og selv om ikke noen universell definisjon av ulike prosesseringsgrader har blitt akseptert i fagmiljøet, har metoden gitt nyttig informasjon om kostholdsmønstre i befolkninger.

Flere land kan vise til at mengden av ultra-bearbeidet mat har økt kraftig de siste tiårene og Norge er intet unntak – nesten 60 % av den maten vi kjøper i butikkene regnes som ultra-bearbeidet. Denne endringen i kostholdsmønstre sees nå i hele verden, og økende inntak er forbundet med risiko for fedme og andre kostrelaterte sykdommer.

Er tiden moden for å skifte fokus fra enkelte næringsstoffer over til helhetlige kostmønstre? Bør vi i mye større grad fokusere på bearbeidingsgrad som indikator for sykdomsutvikling og for utarbeidelse av kostråd til befolkningen?»

I min verden er det lite eller ingen tvil om at ultraprossesert, industriprodusert mat, hvor råvarer av ymse kvalitet er brukt, naturlig fett og næring fjernet, og industrifremstilte tilsetningsstoffer tilsatt, er et langt større helseproblem enn det rent kjøtt noen gang kommer til å bli. Og for å presisere: blandingsprodukter som burgere med kjøtt av dårlig kvalitet og tilsvarende fyllstoffer/tilsetningsstoffer er selvsagt ikke noe bedre. Poenget her er matkvalitet, uavhengig av om det er snakk om dyr eller planter.

Artikkelen påpeker også det faktum at det friske befolkninger stort sett har til felles, er fokus på ren, opprinnelig og naturlig mat – og at ratioene mellom animalsk og vegetabilsk kan variere påfallende mye.

En annen artikkel som tar for seg nylige funn omkring ultraprosessert mat er denne. De viser til at vi ennå ikke har helt klart for oss alle aspektene ved denne maten som påvirker helsa negativt, men evidensen som tyder på at negativ påvirkning skjer, begynner å bli ganske så overbevisende. Mye tyder på at bestanddelene i ultraprosessert mat påvirker mikrobiomet vårt negativt, i tillegg til at fraværet av de stoffene som typisk ikke finnes der, også kan medvirke.

For vi må heller ikke glemme at en burger laget av rødt kjøtt inneholder en hel rekke nyttige næringsstoffer, og er veldig langt unna å være kun en protein-puck. Vitamin B12, B3, B6, sink, selen, jern, vitamin A og fosfor er noen av disse. Er den laget av kjøtt fra gressfora dyr, har den også en god fettsyresammensetning med vekt på omega-3, fremfor omega-6.

Nå er fiber spesifikt nevnt i artikkelen over, men relativ mangel på ulike vitaminer og mineraler kan også svekke kropp og helse. Et kjennetegn ved ultraprosessert mat er nettopp at den inneholder få næringsstoffer – men i stedet er «designet» ved å sette sammen industriproduserte stoffer for å sørge for smak, form og holdbarhet.

«According to a widely used scientific definition, ultraprocessed foods are:
industrial formulations made entirely or mostly from substances extracted from foods (oils, fats, sugar, starch, and proteins), derived from food constituents (hydrogenated fats and modified starch), or synthesized in laboratories from food substrates or other organic sources (flavor enhancers, colors, and several food additives used to make the product hyper-palatable).

In other words, ultraprocessed foods are created in factories. They’re pumped full of chemicals and other additives for color, flavor, texture, and shelf life. This processing generally increases the flavor and caloric density of the foods, while stripping away the fiber, vitamins, and nutrients. So these foods are distinct from whole foods (like apples and cucumbers) and processed foods (like vegetables pickled in brine, or canned fish in oil) that rely on only salt, sugar, and oil — rather than a range of complicated additives — to preserve them or make them tastier.»

Alle velger vi lettvinte løsninger i blant, og alle typer ferdige burgere havner i «lettvint-kategorien». Greit nok. Men ikke velg disse vegetarburgerne med tanke på helsa. For helsefremmende kan man neppe påstå at de er. I min bok er de per definisjon «junk», lik det eller ei. Litt junk i blant tar ikke livet av noen av oss, men det er greit å ha ting på det rene.

Så min oppfordring til alle som ønsker å bidra til miljøet ved å kutte noe ned på kjøttforbruket, eller som føler at kroppen har det bedre på noe mer grønt, er å droppe denne typen junk i så stor grad det lar seg gjøre, og heller grille noen nydelige asparges, mais eller andre friske grønnsaker og servere med… tja, en god hollandaise, hjemmelaget hummus eller tapenade.

Det aller meste kan grilles, og det aller meste blir et smakfullt og næringsikt måltid med gode krydder, urter, godt fett og/eller en snerten dipsaus. Proteiner kan man få inn på andre måter!

Eeeeller, du kan selvsagt lage din egen vegetarburger! Det smaker ikke som kjøtt, men det kan absolutt være supergodt! Det finnes en rekke oppskrifter på nettet. Sjekk eksempelvis denne. Selvsagt er det en del mer jobb å lage gode vegetarburgere fra bunnen av enn å velge de ferdige i butikken, men denne problemstillingen kjenner vi jo til fra før. Ferdigmat har aldri vært det beste valget, dersom du vil tenke helse, sånn er det bare…

Mine mest vellykkede forsøk på vegetarburger har bestått av: grovhakket og kokt blomkål, hakket og stekt sopp, moste kikerter og surret løk, hvitløk, raust med salt og masse krydder. Disse tilberedes hver for seg og blandes sammen med et par-tre egg for ekstra bindingseffekt. På grillen funker de nok ikke optimalt, da de er løse i konsistensen før de får «festet seg», men en grillpanne gjør susen.

God sommer og god grilling!