(Inneholder reklame/sponset) • Bæretøy til baby og barn er kanskje mitt aller nyttigste tips til nybakte foreldre. Her deler jeg mine erfaringer.

Hva er bæretøy?
Bæretøy finnes i mange ulike former og fasonger, med knyting, med klips, enkle og mer avanserte. Men i bunn og grunn er det en eller annen form for stoff som du fester til kroppen din og bærer baby rundt i. Som en bæremeis, men uten alt metallet.

Vi forbinder bæretøy kanskje spesielt med afrikanske kvinner som vi ofte har sett med babyer på rygg eller hofte, men ulike former for bæretøy har vært brukt rundt omkring på kloden i mange ulike kulturer. Barnevogn har tatt over for bæretøyet i moderne tid, men vi kan jo se for oss at vogn ikke hadde vært spesielt praktisk på rismarker eller i bratte bygder i Norge for hundre år siden…

Bildene er hentet fra: wrapyourbaby.com

Babybæring fra Norge og Skandinavia
Bildene er hentet fra: wrapyourbaby.com

Bæring på denne måten har økt sterkt i popularitet i Norge de siste årene, og jeg snublet over tips om dette på sosiale medier. Jeg havnet inn i en egen Facebook-gruppe om bæretøy. Og det viste seg at det faktisk var mange som nærmest hadde bæretøy som hobby! For meg ble det aldri riktig det, ikke en fetisj, men likevel noe særdeles praktisk, og noen ganger magisk…

Hvorfor bæretøy?
For babyer er det innlysende nok en egen trygghet i å være så nær mamma, høre de samme hjerteslagene og kjenne den samme varmen som de har kjent på i ni måneder inne i magen. For mor er det også en fin ting å være så nær den lille, kjenne på lukta som trigger omsorg og morskjærlighet og i det hele tatt…

Jeg har stor tro på at mor (og far) og baby har godt av mye tett tid sammen, særlig de første månedene – og gjerne årene. Tilknytningsomsorg ligger mitt hjerte nært, og det innebærer blant annet å ha barnet ditt tett til hjertet, fysisk og emosjonelt. Og det er her bæretøy kommer glidende inn fra sidelinja, som en stum tjener, alltid tilgjengelig, for å gjøre livet et sjenerøst hakk enklere og bedre for småbarnsforeldre – og barnet deres. Slik føltes det iallefall for meg.

Var det noe jeg kjente på som nybakt mamma (blant en hel rekke andre nydelige, fantastiske, unevnelige og fortrengte greier) så var det følelsen av å aldri ha hendene fri! Å aldri liksom ha kroppen for meg selv, og særlig ikke hendene. Dette er en overgang for mange, og det var det også for meg.

Hva jeg brukte
Jeg endte opp med å teste flere ulike typer bæretøy og merker.

Elastisk sjal
Jeg fikk tips om å starte med et elastisk sjal. Dette er et langt og mykt stykke stoff, som også er elastisk. Dette gjør at du kan knyte sjalet på kroppen din først, og deretter plassere baby oppi (i motsetning til et sjal uten elastikk, hvor du må knyte fast med barnet på kroppen). Litt tid tok det å lære seg knytingen, men så ble det godt innarbeidet og etterhvert enkelt.

Dette sjalet ble mye brukt innendørs, både på dagtid og på kveldstid. Der befant lille seg både i våken og sovende tilstand i mange timer i løpet av dagen. Jeg kunne sitte i en stol og la henne sove på magen min, inni sjalet, og likevel reise meg opp og hente ting, gå på do osv, uten å flytte på henne. Når jeg skulle legge henne over i senga, knyta jeg forsiktig opp knuten på magen og lirka henne ut.

Mens hun ennå var liten i størrelse fikk jeg også gjort litt forefallende med henne tett på kroppen, og til og med noen sporadiske større prosjekter som eksempelvis saftlaging!

Ringslynge
Jeg fikk også låne ei såkalt ringslynge de første månedene, og fant ut at det var såpass smart at jeg også gikk til innkjøp av en slik. Dette er et langt stykke tøy med en ring som du bruker for stramming. Det fungerer nærmest som en pose som du fester rundt kroppen, over ene skuldra, og som du putter baby oppi. Denne er kjapp i bruk, selv om den også krever bittelitt trening for å få det til optimalt.

Bæresele
Samtidig gikk jeg også til innkjøp av en liten bæresele. Dette er et formsydd stykke tøy med polstrede seler og magebelte med klips. Den kan brukes både til å bære på magen og på ryggen. De første månedene ble den brukt til å bære på magen, da har mor best oversikt over den lille og har mulighet til å beskytte ekstra med armene.

Fordelen med en bæresele er at man slipper knyting og man slipper et veldig langt tøystykke som havner i bakken. Dette gjorde at selen ble mest brukt utendørs, mens sjalet var forbeholdt innendørs for det aller meste. Med en sele er det fort gjort å ta babyen ut og inn.

Selen var aller hyppigst i bruk, også far i huset synes den var enklest. Etterhvert som hun vokste, og hun ble sterkere i nakken, begynte vi også å være henne på ryggen i selen. Dette er en lettere måte å bære på, men i starten behøvde jeg hjelp til å få henne plassert i selen. Det var en stor milepæl den dagen jeg selv, uten hjelp, klarte å løfte henne opp i selen på ryggen min. Tross alt er en mamma i permisjon alene mye av tiden…

Med litt øving fikk jeg svinget henne over hodet og lempet henne oppi selen, mens jeg satt på sengekanten (i tilfelle jeg skulle glippe henne eller bomme på selen). Plutselig ble hverdagen et stort hakk lettere!

Vevd sjal
Etterhvert ble det tungt med den asymmetriske bæringa som ringslynga gir, og det elastiske sjalet ble lite praktisk etterhvert som knøtta ble tyngre. Jeg gikk da over til å bruke et vevd sjal. Det har ikke elastikk, så det krever litt mer presisjon i knytingen, men gir en helt annen stødighet og mange ulike muligheter for knyting og bæreposisjoner.

«Toddler-sele»
Tiden gikk og hun vokste ut av selen, og jeg skaffet meg en såkalt toddler-sele, altså en større sele beregnet på barn fra ca 2 år og oppover. Merket var av indiske Soul Slings, kjøpt på Naturkilden. Denne har vi virkelig elsket og selv om det bæres mindre, er den fortsatt frem innimellom, nå som knøtta snart er fire år.

På litt lengre turer i byen eller i skogen, er det enkelt å ha selen knytet rundt livet, så har jeg den for hånda dersom hun skulle bli sliten. Det er innmari mye lettere å bære en treåring på ryggen enn på arma, noe de fleste foreldre antagelig kan relatere seg til…

Et stalltips for reisende foreldre
Og ikke minst, er den fortsatt med når jeg og knøtta reiser med fly! Flyturer er antagelig da jeg har vært aller mest takknemmlig for bæretøy. Da hun var fem måneder reiste vi med fly alene for første gang, og det å kunne ha baby på deg så du har hender fri til å sjekke inn, trille bagasje, legge ting i hattehylla, i det hele tatt, komme deg frem med buss, tog og fly – er helt genialt og jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle fått det til uten bæretøy! Rett og slett! Og jeg har fortsatt til gode å møte en flyvert som ikke hjelper med å løfte opp barnet i selen, dersom nødvendig.

Sist gang vi reiste, vurderte jeg å ikke ta bæreselen med, da hun nå ikke har problemer med å gå av og på buss, tog og fly selv, og hun helst vil løpe rundt på flyplassen og leke med andre barn… Men det føltes likevel liltt skremmende å legge den igjen hjemme, så den ble med. Og på turen tilbake til Oslo var jeg svært takknemmlig for dette, da knøtta ikke var i form, gikk i «lås» og jeg tross alt var pokka nødt til å frakte meg selv, ungen og bagasjen vår fra Gardermoen til Vålerenga…

Veldig takknemmlig for bæretøy!

Bæretøy bør være bærekraftig! Sjekk ut Soul Slings som fåes hos Naturkilden.