I kveld kan vi feire at den «lengste» natta straks er unnagjort, og det går mot lysere tider, og lys er viktigere for oss enn du kanskje er klar over.

«Vi er visst varmesøkende, vi mennesker. Det har jeg lest. At vi vender oss mot lyset, vokser med lyset. Som planter. Men svart stiger natten frem, og morgenen også. Den kommer som et blålig mørke, før noe demrer. Lyset får sin tilmålte tid. Så vokser mørket igjen. Den korteste dagen i året er nesten drømmeaktig. Jeg vet ikke om målet er nådd eller om tiden er i ferd med å renne ut.» (Hanna Dahl)

Det livgivende lyset
Vi mennesker har alltid orientert oss mot lyset. Sola, den livgivende kula på himmelen, har vært i vårt fokus fra tidenes morgen, og i flere kulturer har den blitt tilbedt som en gud. Det er tross alt sola, lyset og varmen den gir, som er den kanskje viktigste forutsetningen for livet på jorda.

Før vi mennesker kunne lyse opp hjemmene våre ved hjelp av elektrisk lys, har lyset vært mer skattet og mørket mer fryktet. Fra gamle tider av har lyset vært knyttet til liv, fruktbarhet og det gode, mens mørket har vært symbol for onde makter og død.

I dag har vi ikke samme forholdet til lyset, men det er ikke mindre viktig for oss. Å sitte mye innendørs, å sprade utendørs med solbriller og solfaktor 30, å stirre inn i skjermer med kunstig belysning til langt på kveld… Alt dette er moderne livsstilsendringer som kroppene våre ikke nødvendigvis ønsker velkommen.

Om de mørke kreftene
Vintersolverv er den dagen i året hvor sola står som laves på horisonten her på den nordlige halvkule. Fra og med i morgen står den litt høyere for hver dag som går, helt frem til sommersolverv, som finner sted i juni. Da feires midtsommers, som er en førkristen tradisjon, med brenning av bål for å styrke solas krefter og holde onde makter borte.

Tidligere ble 13. desember regnet som mørkeste natt i Norge, og etterhvert som Norge fikk flere kristne tradisjoner, ble også feiringen av helgenen St. Lucia gjort på denne dagen, som var hennes dødsdag. St. Lucia er helgenen for syn, og feiringen av henne i den mørkeste delen av året, handler om å tenne lys og å skremme mørkemaktene.

Så vi mennesker har orientert oss omkring lyset, både av symbolske og praktiske årsaker. Vi har stått opp og lagt oss med sola, for å si det litt forenklet. Uten kunstig belysning var det naturlig nok noe begrenset hvilke aktiviteter som kunne bedrives etter at sola hadde gått ned. Etter solnedgang var ofte bålet hovedkilden til lys for våre forfedre.

Dagens kunstig belyste samfunn
I dag er det derimot annerledes. Elektrisk/kunstig belysning gjør at vi har langt flere muligheter, og disse benytter vi oss av. Vi er mer innendørs enn tidligere, og får dermed mindre naturlig sollys, men som regel mer av blåspektret lys senere på dagen.

Lys er en form for elektromagnetisk stråling, og ulike typer lys har ulike bølgelengder. Såkalt blåspektret lys, fra eksempelvis en pc-skjerm, påvirker oss annerledes enn rødspekteret lys, fra eksempelvis et bål. Dagslys fra sola virker å påvirke produksjonen av serotonin i kroppen vår – som igjen påvirker humøret vårt.

«Not all colors of light have the same effect. Blue wavelengths—which are beneficial during daylight hours because they boost attention, reaction times, and mood—seem to be the most disruptive at night. And the proliferation of electronics with screens, as well as energy-efficient lighting, is increasing our exposure to blue wavelengths, especially after sundown.»

Cirkadisk rytme
Vi mennesker er undelagt en såkalt cirkadisk rytme. Dette er periodiske prosesser i cellene til livsformene på jorda, inkludert oss. Denne rytmen fungerer på mange måter som en innebygget biologisk klokke som regulerer alt fra søvn, fordøyelse og metabolisme via blant annet hormonregulering.

Den cirkadiske rytmen vår er tildels justert etter våre omgivelser, deriblant lys og mørke, og dersom lyspåvirkningen utenfra ikke lenger sammenfaller med rytmen til cellene våre, kan vi oppleve det som ubehagelig. Jetlag er et konkret eksempel.

Uheldige konsekvenser
En del studier indikerer at vedvarende eksponering for lysforhold som ikke sammenfaller med vår naturlige rytme kan føre til uhelse. Blant annet virker det som om skiftarbeidere (som er våken på natta og sover om dagen) kan være mer utsatt. Forsøk gjort ved Harvard har også vist at forskyvninger i rytmen kan føre til ubalanser i blodsukkeret og muligens påvirke vekt og utvikling av diabetes.

Siden lyseksponering påvirker hormonene våre, kan også menssyklus og fertilitet bli berørt. Forskning på mus har indikert at ubalanse i cirkadisk rytme kan påvirke fruktbarheten negativt, spesielt hos middelaldrende mus. Til og med fostere kan bli berørt av mors lyseksponering.

«A 2014 study published in the journal Fertility and Sterility found exposure to artificial light at night can affect a woman’s reproductive health and even affect the health of her unborn child. Darkness played a big role in ensuring fertility and protecting the developing fetus.»

 

Hva kan vi gjøre?
Det er heldigvis en rekke mindre tiltak vi kan gjøre for å ta hensyn til vår innebygde rytme og helse når det kommer til lyseksponering.

  • Prøv å få noen minutter dagslys hver dag, fortrinnsvis midt på dagen. Gå ut i lunsjen hvis du jobber innendørs. Ta en kjapp tur rundt kvartalet.
  • Ikke bruk solbriller hele tiden. Det første vi gjør når sola endelig kommer tilbake er ofte å ta på de dyre solbrillene våre, men med mindre du er på høyfjellet, på sjøen eller sola av andre årsaker er ekstra sterk, så beveg deg utendørs også uten solbriller, og ha dem heller i backup. Øynene dine oppfatter sollyset og sender viktige signaler til resten av kroppen.
  • Bruk en lyslampe. Lyslamper får du til en relativt rimelig penge, og kan være en nyttig investering å bruke på eksempelvis kontoret, hvis du ikke får kommet deg ut i dagslys, spesielt i mørketiden.
  • Installer blålysfilter på mobil, nettbrett og PC. Flere nye dingser har dette innebygget nå, men du må selv aktivere. Ellers finnes applikasjoner som f.eks. F:lux som er gratis. Filteret følger klokka, og gjør lyset fra skjermen mindre blått mot solnedgang.
  • Skaff deg et par blålysbriller dersom du ser mye tv på kvelden. Det finnes stadig flere typer, blant annet disse norskproduserte brillene.
  • Sørg for at soverommet ditt er helt mørkt på natten. Det er ting som tyder på at selv små mengder lyseksponering mens du sover er uheldig for helsa, og satt i forbindelse med blant annet visse krefttyper. Dropp nattlyset til barna!
  • Velg og reguler innendørsbeløysning med omhu. Du finner ulike typer lyspærer på markedet. LED-pærer, som riktignok anses som holdbare og miljøvennlige av mange, avgir mye blått lys. Reguler belysningen alt etter hvilken tid det er på døgnet. Du behøver ikke overkomplisere dette, men slukk de kraftigste blålyskildene mot ettermiddagen.

(Bilde hentet fra https://circadianeyewear.no)

 

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Lys

https://www.dagbladet.no/kultur/hvem-var-santa-lucia/65854785

https://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Jesus_for_noen_8722_solen_for_alle/1229697970833

https://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/06/23/175316/derfor-feirer-vi-sankthansaften-med-balbrenning

https://www.britannica.com/topic/sun-worship

https://www.health.harvard.edu/staying-healthy/blue-light-has-a-dark-side

https://snl.no/cirkadisk_rytme

https://www.medicaldaily.com/fertility-problems-why-artificial-light-harms-chance-pregnancy-middle-aged-women-349358

http://time.com/5189387/dark-room-sleep-study/

 

——

Bli med på online-kurs:
Mammarevolusjon

Kunne du tenke deg den viktigste mammainfoen, samlet på ett sted?
Ønsker du å stå mest mulig trygt og støtt i mammavalgene?
Har du lyst til å tilnærme deg mammarollen på en naturlig og hjertesentrert måte?Oppstart 1. september – les mer her