Skikkelig god og mettende «pirkebolle» med sprøtt, søtt og syrlig!

 

Det startet med at jeg og gubben satt i sofaen denne lørdags ettermiddagen, begge like tomme for ideer til middag. Vi ramset om alt vi ikke hadde lyst på. Det var ganske mye. Et luksusproblem, ja, jeg vet. Men sånn er det nå en gang. Jeg blir smågal av å spise «det samme» hele tiden, og trenger å variere, både for smaksløkenes skyld og for å utfordre meg selv litt på kjøkkenet.

Det naturlige blir å gjøre et kjapt nettsøk – enten på en ingrediens, et bestemt nettsted, en mat/kostholdsretning (f.eks. paleo, asiatisk eller vegetar). Noen ganger er det nok å skrolle litt nedover på bildene som kommer opp, så kan jeg bli inspirert til å lage noe. Ytterst sjelden jeg ender opp med å følge en oppskrift, for jeg er virkelig verdens mest utålmodige person, men jeg skummer gjerne gjennom en eller tre, for å danne meg et bilde av sånn cirka hva det går i.

Pokè bowl (elsker slike urnorske ord…) er jo det nye, hippe nå. Spiste det til lunsj på Bislet her om dagen, da jeg var på kurs like ved. Var ikke særlig imponert. Tørt, og manglet sødme og syrlighet. Dessuten var han tom for både reker og tunfisk og kunne bare tilby laks. Da ble det kokt egg og avokado. Njæ.

Men det er ikke til å komme fra at pokè bowl er smart da. Lettvint og smart. Man trenger ikke innmari mye kunnskap om mat for å lykkes (selv om Bislet-affæren virket å tyde på det motsatte…).

Om det lenger kan kalles pokè bowl når man bytter ut såpass mange av ingrediensene, kan man jo alltids spørre om, men uansett – her er sånn cirka «oppskriften».

Her handler det om å smake seg frem, alt annet er ikke kokkelering på særlig høyt nivå, kun kutting og hakking, samt koke ris og steke kjøtt (ikke alt for lenge.) Så mengder er med andre ord ikke så viktig for konsistens/resultat, kun for smak. Fin oppskrift å øve seg på, lære seg å stole på seg selv og smaksløkene! (Det er faktisk nesten slik at en oppskrift blir hemmende, synes jeg, fordi man står og nileser for å gjøre ting «riktig» i stedet for å stole på magefølelsen og gjøre egentlig veldig enkle ting…)

Du trenger:
Biffkjøtt, f.eks. ytre- eller indrefilet
Kokt jasminris
Løk i strimler
Slangeagurk i strimler
Avokado i terninger
Ananas i terninger
Cashewnøtter
Sesamfrø, gjerne ristet
Frisk koriander

Tamari/soyasaus
Fiskesaus
Ingefærsirup eller lønneesirup eller kokossukker
Lime
Chilliflak
Smør
Sesamolje
Hvitvinseddik eller sherryeddik eller riseddik
Olivenolje, kokosolje eller andefett

Sånn gjør du:
Kok ris. Legg i porsjonsskåler og avkjøl nogenlunde.

Mens risen koker steker du biffen medium-rå. La den hvile fem minutter og del i terninger.

Legg i en «marinade» av en god dæsj tamari, fiskesaus, saft av en lime, noen ss søtt og en miniknert sesamolje, samt en dæsj olje/fett, f.eks. olivenolje eller smeltet andefett eller nøytral kokosolje. Jeg brukte også et par dråper eterisk olje av lime og ingefær, men dette kan sløyfes. (Ha ingrediensene på et glass med lokk og rist kraftig til alt er blandet og smak til, skal smake kraftig, salt og syrlig, men også avrundet av det søte. Skal bli ca 1 dl til sammen).

Finstrimle løk og legg i c. 1/3 av marinaden, pluss ekstra saft av en lime, litt hvitvinseddik og litt ekstra søtt i form av en ss lønnesirup eller kokossukker.

Rist cashew i panna, tilsett en bittelitt smør, en ss kokossukker og en par klyper chiliflak.

Skjær fersk ananas i terninger og fres i panna med litt tamari og en ss eller to av noe søtt.

(Jeg vasket aldri stekepanna underveis her… ananasen kan godt frese oppi restene etter biff og cashew).

Strimle/høvle agurk.

Anrett biffbiter, ananas, avokado, agurk, løk og cashew oppå risen, og topp med frisk koriander og (ristede) sesamfrø.

Jeg lagde i tillegg en majones av en eggeplomme, ca. 0,5 dl smeltet, nøytral kokosolje som jeg spedde i eggeplommen mens jeg vispet kraftig. Smakte til med en god dæsj sitronsaft og/eller god eddik, salt, en ts sesamolje og en klype røkt paprikapulver.