Kan næringsfattig mat være noe av forklaringen på stadig økende overvekt? Kroppen hungrer, og vi spiser – men dersom vi ikke gir kroppen det den faktisk hungrer etter, er det kanskje ikke så rart at vi aldri blir mette? Kroppen ønsker drivstoff den kan bruke. Det er liten vits å fylle bensin på en dieselmotor eller omvendt! Mye av maten som i dag er en del av vårt “naturlige” kosthold er milevis unna maten som kroppen vår er ment å spise – og det gjelder ikke bare junk food! Stadig mer tyder på at mangel på essensielle næringsstoffer har sammenheng med både livsstilssykdommer, overvekt og psykiske lidelser.

naringsfattigmat_hoved

“Er du klar over at de fleste av oss i dag lider av alvorlig underernæring som ikke kan rettes opp før jorda som maten vår kommer fra får tilbake sin riktige mineralbalanse? Den skremmende sannheten er at maten (frukt, grønnsaker og korn), som blir dyrket på millioner av mål med næringsfattig jord, sulter oss – uansett hvor mye vi spiser av den.

Faktum er at maten vår varierer enormt i verdi, og noe av den er ikke engang verdt å spise overhodet. Vår fysiske helse er mer avhengig av mineralene vi får i oss enn av kaloriene eller vitaminene eller av fordelingen av stivelse, protein og karbohydrater. Laboratorietester viser at frukten, grønnsakene, kornet, eggene, og til og med melka og kjøttet i dag ikke lenger er hva de var for noen generasjoner siden. Ingen kan i dag spise nok frukt og grønt til å få i seg den mengden mineraler som er nødvendig for optimal helse, fordi magene våre ikke er store nok! Og vi er i ferd med å bli en nasjon av store mager.” (Fra boka The Magnesium Miracle)

Denne kongressmeldingen er faktisk, tro det eller ei, fra 1936! Allerede da var jorden i ferd med å bli så utarmet at mineralinntak var blitt et problem blant den amerikanske befolkningen, uten at folk flest egentlig ble gjort oppmerksomme på det. Kan dette være med på å forklare fedmeepidemien som brer seg om i mesteparten av verden?

“Research has shown micronutrient deficiency to be scientifically linked to a higher risk of overweight/obesity and other dangerous and debilitating diseases.” (US National Library of Medicine/National Institutes of Health. Les mer om denne forskningen).

Og det er ikke bare USA som har problemer. Forleden viste NRK et program om Indias overvektige. Overalt i verden hvor vestlig, industrialisert kosthold får innpass, og den tradisjonelle kosten må vike, skjer det samme: Vekta går opp og helsa går “ned”. Det virker som dette kostholdet fører til at vi spiser mer og mer, men aldri blir mette.

“Food craving and overeating can be simply a desire to continue eating past fullness because the body is, in fact, craving nutrients that are missing from processed food. You continue to eat empty calories that pack on the pounds but get you no further ahead in your nutrient requirements.” (Carolyn Dean).

Hva med Norge?
Her i Norge ser det ut til (jmf. fedmestatistikken fra 2012), at vi kanskje er i ferd med å snu trenden. Kanskje har vi blitt så skremt av USA og Storbritannia at vi vender før det er for sent? Det hadde vært bra! Litt problematisk er det likevel at helsemyndighetene forteller oss at “variert, norsk kosthold” er tilstrekkelig for å få i seg nok næring. Min oppfatning er at dette ikke stemmer, og at det bidrar til et noe forvrengt bilde av hva vi egentlig får i oss.

naringsfattigmat_3

Hva spiser vi egentlig?
For hva er egentlig et norsk kosthold? Industribakt brød (gjerne til flere av dagens måltider), ultrapasteurisert skummetmelk, pasta, pizza, taco, kjøttkaker, pannekaker, laks, Prior kyllingfilet, posesaus og annen halvfabrikata er typisk for et norsk kosthold i dag. Nøkkelhullsmerking som først og fremst fokuserer på høyt fiberinnhold og redusert fettinnhold, synes å brukes i hytt og vær, og gir til tider liten mening. Syntetiske erstatningsprodukter med all verdens kunstige tilsetninger markedsføres som sunne, fordi de har redusert fettinnhold, og fortrenger de naturlige matvarene (for eksempel smør, rømme og fløte). I tillegg finnes det mange, særlig kvinner, som også prøver å begrense kaloriinntaket i stor grad, uten å tenke på at man samtidig mister viktig næring!

Vi blir lurt
Ser man nærmere på hva maten i dag inneholder av næring, kan man fort få sjokk. Også mat som vi anser som sunn, eksempelvis laks, egg og kylling, er i stor grad en skygge av hva det opprinnelig var. Oppdrettslaks spiser ikke lenger sin naturlige føde, men blir foret med soya. Resultatet er kjøtt svært fattig på omega 3, og desto mer rikt på omega 6, som vi allerede får alt for mye av, og som antagelig er bidragsyter til mange av livsstilssykdommene vi sliter med. Det samme mønsteret ser vi for andre matvarer som storfekjøtt og melkeprodukter. Kravet om effektivitet i produksjonen fører til snarveier og endringer som skaper næringsfattige (og tildels skadelige) matvarer. Dette kan du lese mer om i Niels Christian Geelmuydens urovekkende og viktige bok “Sannheten på bordet” som kom i september.

Det var anderledes før…
Det kostholdet som for eksempel mamma og bestemor vokste opp med, var langt bedre med hensyn til næring. Mormora mi var hjemmeværende og lagde det aller meste fra bunnen av: brød, fiskemat, saft, syltetøy og samtlige middager. Kostholdet var temmelig fritt for halvfabrikata, e-stoffer og den slags. I tillegg var man ikke livredd for smør og annet næringsrikt fett, som faktisk sender viktige signaler til hjernen om at man er mett. Ingen telte kalorier. Likevel var de ikke overvektige. Godterier, for det meste sjokolade, var forbeholdt lørdager.

Magnesiummangel
Lege og forfatter av suksessboka “The Magnesium Miracle”, Carolyn Dean, skriver om linken mellom magnesiummangel og overvekt. Magnesium er det mineralet kroppen har mest av, nest etter kalsium, og er helt essensielt for mange hundre biokjemiske prosesser i kroppen. Det er estimert at 80% av amerikanerne lider av magnesiummangel, og det er vanskelig å la være å se dette i sammenheng med den dramatiske økningen i livsstilssykdommer som diabetes og hjerte-karsykdommer. Magnesium er nemlig nødvendig for et stabilt blodsukker (helt essensielt for sunn appetittregulering) og sunne, fleksible blodårer.

“Magnesium and the B-complex vitamins are energy nutrients: they activate enzymes that control digestion, absorption, and the utilization of proteins, fats and carbohydrates. Lack of these necessary energy nutrients causes improper utilization of food, leading to such far-ranging symptoms as hypoglycemia, anxiety, and obesity.” (Carolyn Dean)

Næringsmangel, slanking og overvekt
En annen viktig bok som tar for seg denne problematikken er Julia Ross´ “The Diet Cure”. På hennes klinikk hjelper de både overvektige og deprimerte med å komme på rett kjøl gjennom tilskudd av aminosyrer. Ikke sjelden opptrer også overvekt og depresjon sammen, siden begge kan ha samme opphav; nemlig næringsmangel. Dersom kroppen og hjernen ikke får de næringsstoffene og byggesteinene den trenger for å utføre de millioner av prosesser som trengs for å fungere optimalt, vil dette nødvendigvis få konsekvenser. (Vær også oppmerksom på at mange av oss har dårlig næringsopptak, på grunn av svekket tarmflora og matintoleranser, noe som må rettes opp i før kroppen kan nyttiggjøre seg av næringen i maten!)

Her kan du lese mer om boka The Diet Cure: De viktige aminosyrene (og hvorfor vi overspiser), og boka The Mood Cure: De viktige aminosyrene (og hvorfor vi depper).

Undersøkelser viser at dersom man følger dietter for å gå ned i vekt, er sjansene også store for at man ikke får tilstrekkelig av næringsstoffene, spesielt de som følger lavkaloridietter.

“These findings are significant and indicate that an individual following a popular diet plan as suggested, with food alone, has a high likelihood of becoming micronutrient deficient; a state shown to be scientifically linked to an increased risk for many dangerous and debilitating health conditions and diseases.” (Department of Nutritional Research and Education)

Å kjempe en nytteløs kamp
Ross beskriver hvorfor slanking og kalorisparing bidrar til forstyrrelser i hjernens biokjemi, noe som på sikt ofte fører inn på det samme gamle sporet. Det er en grunn til at begrepet jojo-slanking ble til, og det handler ikke først og fremst om viljekraft, disiplin eller latskap. Vi kan vel alle forestille oss hvor vanskelig det er for en heroinmisbruker å bli nykter.  I stor grad handler det om det samme. Hjernens signalstoffer er mange ganger sterkere enn heroin, så det sier seg selv at å motstå sug etter feil type mat er alt annet enn enkelt, om ikke umulig, for mange.

Næringsfattig mat er blant faktorene som bidrar til at hjernen mangler de essensielle aminosyrene som holder suget i sjakk. En omlegging av kostholdet og nødvendig tilskudd av vitaminer og mineraler er alfa og omega for både stabil vekt, helse og humør. Tilskudd av konkrete aminosyrer over en periode, kan også være nødvendig for å komme på rett kjøl. Julia Ross kan vise til svært gode resultater med dette på sin klinikk. Ross advarer mot strenge dietter i boka si:

“Dieting is particularly dangerous because it radically diminishes what we now know are marginal nutritient resources. USDA household food consumption surveys in 1965 showed that three basic nutrients were seriously deficient in American food: vitamins A, C and B6. By 1990, adequate amounts of thirteen basic nutrients had been lost to the typical American diet: vitamins A, C and B6, thiamine, riboflavin, and folic acid; and the minerals calcium, iron, magnesium, zinc, copper, manganese, and chromium. Diseases of malnutrition that haven´t been seen in generations are starting to crop up again. Poor-quality, highly addictive food appears to be causing weight increases and diabetes worldwide.” (Julia Ross).

Det store bildet
Å bekjempe fedmeepidemien er ikke gjort over natta, og det må gjøres fra flere hold. Å sørge for å få “næringsvett”, i reell forstand, på agendaen, burde definitivt være ett av tiltakene. Det er på tide å se på det sammensatte bildet, og innse at det finnes flere faktorer med i bildet enn kalorier inn/kalorier ut.

Vi må anerkjenne at det finnes en rekke bakenforliggende årsaker til at noen spiser mer enn andre – årsaker som ikke nødvendigvis er allment kjent, og som man ikke alltid styrer selv. I forbindelse med vekttap har fokus i stor grad vært på hva man ikke skal spise og hva man bør spise mindre av, men det er like viktig å fokusere på hva man bør spise mer av! Mangel på næring fører ikke bare til skrantende helse og sykdommer, men antagelig også til manglende vektkontroll. Alt henger sammen.

Kvalitet over kvantitet!
Ernæringslære må opp og frem – i skolen, og i medisinstudiet, slik at vi som forbrukere stiller med tyngre kunnskap, og slik at de som skal hjelpe oss å bli friske innehar en dypere forståelse for betydningen av kosthold. Og ernæringslæren må holdes oppdatert – helsemyndighetene også!

Vi må slutte å godta blindt det som blir fortalt oss, vi må selv stille spørsmål og sette krav. Vi må forlange å vite hva maten består av og hvordan den er fremstilt. Og vi må utøve press på myndighetene slik at det kan bli en holdningsendring til hvordan matvarer produseres. Vi må bry oss. Er vi likegyldige blir ingenting endret. Heldigvis begynner flere og flere å engasjere seg! Kvalitet over kvantitet! Slik at kroppene våre til syvende og sist også oser av kvalitet – ikke kvantitet…

Hva kan du gjøre?

  1. Lag mest mulig mat fra bunnen av, minst mulig ferdigmat og halvfabrikata
  2. La rå mat (ikke varmebehandlet) utgjøre en vesentlig del av kostholdet
  3. Velg kvalitet fremfor kvantitet, og vær kritisk til innholdsfortegnelser
  4. Velg økologisk så ofte du kan, ikke bare frukt og grønt, men også egg, kjøtt og meieriprodukter. Litt dyrere, men se på det som en investering i egen helse.
  5. Inkorporer mer næringstett mat i kostholdet: bytt ut noe av det som bare fyller magen med tomme kalorier (hvit, raffinert mat som hvetemel, pasta, ris, nudler og brød, samt søtsaker, fruktjus og brus). Med andre ord, erstatt deler av karbohydratene (spesielt de raske) med friske grønnsaker, proteiner (helst økologisk kjøtt og vill fisk) og sunt fett som holder deg mett (økologisk smør, kaldpresset olivenolje, avokado og kokosolje).
  6. Ta en sjekk og finn ut hvilke vitaminer og mineraler du mangler, og suppler med tilskudd der det trengs (en blodprøve kan vise status for vitaminer og til dels mineraler, men en hårmineralanalyse vil gi et mer detaljert og riktig bilde av mineralsammensetningen din)
  7. Trøtt? Energimangel? Verkende muskler? Uregelmessig søvn? Fordøyelsesbesvær? Vær obs på at en rekke lidelser og vondter kan ha sammenheng med næringsinntaket (og -opptaket!), selv om det ikke finnes noen innlysende, logisk sammenheng. Ikke slå deg til ro med at “slik er det bare”,  for så å ta medisiner som fjerner symptomene. Lytt til kroppen som prøver å fortelle deg noe!