Kan det faktisk være slik at endringene i kostholdet vårt de siste hundre årene har en stor del av skylden for vårt dårlige humør og økende mengde destruktive tanker? Tar du deg selv i å være skremmende villig til å selge den ene nyra di for en plate sjokolade? 

Blir du plutselig deppa, tilsynelatende uten noen som helst rasjonell årsak? Gråter du lett – også av idiotiske og halvsentimentale tv-reklamer som du innerst inne vet at ikke burde vippe deg av pinnen? Er du plaget av PMS-symptomer som får Ebenezer Scrooge til å fremstå som en jovial onkel i sammenligning?

Julia Ross har et par tips som kan være verdt å undersøke nærmere. Julia Ross har drevet klinikk i San Fransisco i 25 år, i tillegg til å ha jobbet med emosjonelle lidelser siden 1975.

Vi som lever i dag har hundre ganger større sjanse for å lide av emosjonelle lidelser enn de som levde for hundre år siden. Forekomsten av depresjon og angst har tredoblet seg siden 1990, og utviklingen er skremmende både blant voksne og barn.

“Our mood problems are increasing so fast that, by 2020, they will outrank AIDS, accidents, and violence as the primary causes of early death and disability.”

Tallene er riktignok basert på en FN-rapport fra 2000, men det er liten tvil om at problemet er stort nok til at det burde tas på alvor. Også for de som ikke er så alvorlig rammet av depresjon eller angst, er det likevel velkomment med tips til hvordan man kan stabilisere humøret og gi en følelse av god, emosjonell balanse.

Hvorfor er vi så deppa, sinna og frustrerte?
Det finnes ikke noe klart svar på hvorfor utviklingen er slik, men Julia Ross mener underskudd av visse næringsstoffer kan være en viktig brikke i puslespillet. Vi er vant til å tenke på emosjonelle og psykiske tilstander som noe separat fra vår fysiske kropp. Teorien har vært at depresjon eller negative tanker er resultatet av innflytelse utenfra, og den eneste måten å forandre dette på er å endre den ytre innflytelsen eller tankene våre.

Og det er liten tvil om at mye kan gjøres ved hjelp av veiledning omkring sin egen psyke og justering av tankemønstre – terapi er nødvendig for mange som opplever depresjon eller lignende lidelser. Men kan det i tillegg være andre, mer fysiolgiske forklaringer til at vi er deppa, sinna, irritabel eller trist? Kan det faktisk være slik at endringene i kostholdet vårt de siste hundre årene har en stor del av skylden for vårt dårlige humør og våre økende, destruktive tanker?

“Its´s no coincidence that our grandparents´generation had a more cheerful disposition than ours, although they certainly had their share of wars, depression, diseases, and other hardships to deal with. The fact is that their diets were better. They were lucky enough to grow up before the junk food invasion and before low-calorie dieting had become a way of life.”

Det stadig ekspanderende fagfeltet nevrovitenskap (neuroscience) har kartlagt mer og mer av hvordan hjernen vår fungerer. Hjernen vår har nemlig fire “humør-maskiner”, kalt neurotransmittere, som trenger konstant påfyll av brensel for at den skal produsere de stoffene som får oss til å føle oss bra. Legemiddelindustrien har benyttet seg av denne kunnskapen for å lage medisiner, men i følge Julia Ross er ofte ikke medisiner nødvendig for å bedre psyken for de fleste av oss – det er tilstrekkelig å fylle opp med naturlig brensel.

Hva er det så vi har for lite av?
De fire neurotransmitterne heter serotonin, katekolamin, GABA og endrofin, og brenselet de trenger heter aminosyrer. Aminosyrer er stoffene som proteiner er satt sammen av, og det finnes hele 22 typer. Dersom du fyller på med nok av de riktige aminosyrer, og neurotransmitterne får nok brennstoff, har du det rette grunnlaget for å være emosjonelt stabil og føle deg psykisk vel. Har du underskudd av dem, dukker det Ross kaller “pseudo-følelser” opp. Altså falske følelser kamuflert som irritabilitet, sinne, frustrasjon og sentimentalitet. Hun kaller dem “falske” fordi de oppstår ofte uten rasjonell grunn, og faktisk direkte er et resultat av mangel på fungerende neurotransmittere!

Disse følelsene har vi behov for å døyve, og mat med høyt sukker- og stivelsesinnhold fungerer som dop for hjernen og gir midlertidige humørløft. Det er faktisk en helt konkret grunn til at sjokolade får oss til å føle oss som tusen dollars! Problemet er bare at jo mer vi spiser av disse matvarene, jo mer behøver vi, og jo mer tømmes lagrene våre for de naturlige humørreulerende stoffene. Mange benytter også koffein som en kunstig oppkvikker når de føler seg slappe og ufokuserte – prinsippet er det samme og lindringen er midlertidig.

Hvorfor mangler du brensel?
Kosthold har allerede vært nevnt. Det er helt essensielt å få i seg nok proteiner, fett og vitaminer/mineraler for at hjernen skal ha tilstrekkelig aminosyrebrensel. Dersom du får for lite, blir lagrene av aminosyrer fort brukt opp. Men du kan også ha en genetisk mangel, eller lagrene kan ha blitt tømt på grunn av en stressende livsstil eller hormonubalanse. Alle disse årsakene blir drøftet nærmere i boka.

Hvordan finner du ut hva slags brensel du mangler?
Julia Ross opererer med en spørreskjema inndelt i fire deler, hvor du krysser av for de symptomene og tendensene som passer deg. De fire delene korresponderer med de fire neurotransmitterne, og det er ikke uvanlig å kjenne seg igjen i flere enn ett av dem. For eksempel er hele 80% av den voksne befolkningen i USA er estimert å ha mangel på serotonin, den første av de fire neurotransmitterne!

Fire kategorier av symptomer
Serotoninmangel gjør oss negative, nervøse, irritable og skaper søvnproblemer. Mangler du katekolamin kan det skape en følelse av likegyldighet og manglende energi. Underskudd på GABA på sin side er med på å gjøre oss stresset og overveldet. Produserer hjernen din for lite endorfiner blir du nærtagende, trist og har du lett for å gråte. For å skape motsatt effekt er vi nødvendigvis nødt til å fylle tomrommene, slik at neurotransmitterne kan få opp dampen igjen!

Blir man kurert?
I følge forfatteren så er det tilstrekkelig å ta tilskudd av de aktuelle aminosyrene i en periode på 3–12 måneder, hvorpå kroppen som regel sier i fra når den har fylt opp lagrene. Men det er likevel viktig å sørge for at kroppen får tilstrekkelig med proteiner og næringsstoffer via kosten, slik at den klarer å vedlikeholde de nå fulle lagrene. Hopper man tilbake til en næringsfattig diett, vil denne maten etter en stund igjen tømme lagrene og det symptomene vil vende tilbake.

Kosthold er essensielt!
Julie Ross presenterer oss for det hun kaller “bad-mood foods” og “good-mood foods”. Hva man spiser har med andre ord stor innvirkning på vår mentale tilstand, og det er like viktig å få nok av den riktige maten som det er å unngå for mye av den dårlige maten.

“The bad-mood foods  – inculding white bread and pasta, sugar-laden cereals and snacks, fried and hydrogenated fats, caffeine, and even the artificial sweeteners in diet soda – can actually interfere with your brain´s effort to create good moods. You can´t pour sugar or any of these other stressful substances into your mood tanks and expect a smooth ride.”

Hun understreker også betydningen av å stresse ned og få tilstrekkelig med søvn.

“A good nights sleep, adequate relaxation, and appropriate “down time” are critical to restoring optimal levels of good-mood chemicals, but these simple restorative remedies are getting lost in our “go till you drop” culture.”

Julia Ross påpeker at The Mood Cure ikke fungerer for alle. Alvorlige psykologiske lidelser som autisme, psykose og paranoia har klinikken lite erfaring med, og hun anbefaler selvsagt å søke hjelp andre steder i disse tilfellene. (Les forøvrig om Natasha Campbell-McBrides erfaringer med blant annet autisme og kosthold i artikkelen “En kur for autisme?”.)

The Mood Cure er ment som et grunnlag for først å gi kroppen og hjernen din det beste utgangspunktet for en positiv mental tilstand.

“Once you´ve actually shed your false moods for good, you´ll be able to use psychotherapy for any remaining true emotional problems stemming from your early life or from current difficulties. You´ll certainly be much better equipped to do effective work if you do decide to go into counseling. With this full array of emotional, spiritual, and physical recources available to you, you´ll be able to face whatever lies ahead with strength, serenity, and a sense of humor.”

Boka The Mood Cure kjøper du på adlibris.no.

Les mer om hvordan aminosyrer kan hjelpe deg å holde vekta i boka The Diet Cure av samme forfatter. Mer info om boka i denne artikkelen: “De viktige aminosyrene (og hvorfor vi overspiser).