Vi kom hjem fra Matstreif med diverse økologiske grønnsaker fra Korsvold gård på Hvaler. Slikt må det jo bli god suppe av?

På nettsidene deres kan vi lese følgende: “Vi produserer et stort utvalg av økologiske grønnsaker etter kjøkkenhageprinsippet. Frøene vi bruker er av de gamle åpenpolinerte sortene, ikke hybrider. Etter vår mening smaker disse bedre og plantene er mer motstandsdyktige.” Slikt må det jo bli god suppe av?

opp_betasuppe_gronnsaker

Oppi suppegryta sammen med grønnsakene havnet dessuten pølser fra Gammelgården Lysklæt i Melhus, speket chilipølse fra Haugen gardsmat, pluss en liten rest av entrecote som hadde ligget lenge nok i fryseren. En klatt upasteurisert setersmør fra Vivre gård på toppen, og øko-lykken er fullkommen!

Et gammelt triks for smakens skyld!
På lik linje med gammeltantevaflene, så er det nok umulig å klare å kopiere min gammeltantes betasuppe. Gammeltante jobbet på slakterbutikk og var en ekspert på kjøtt, pølser og pålegg. Hun kjente selvsagt til alle kjøttriksene i boka – jeg kjenner svært få. Men ett har jeg avkodet: Å bruke en bit røkt, speket eller saltet kjøtt i suppe, er en viktig nøkkel til kraftig, salt og god smak. Dette trikset brukte gammeltante i sin betasuppe, og jeg har brukt det i denne. Resultatet ble slettes ikke verst!

Noen kommentarer til ingrediensene:
Først må jeg vel nevne at oppskriften er tatt etter husken. Jeg måler ikke opp ingredienser på noe som helst vis når jeg lager slik mat. Når det gjelder suppe, så lager jeg så mye jeg klarer, slik at to personer har middag i minst to dager. Dersom det er noe igjen, fryses det ned. Så mengdene her er sånn cirka.

Ingrediensene kan selvsagt også varieres i forhold til hva du har tilgjengelig – alle rotfrukter smaker godt sammen! Chilien kan sløyfes, men siden vi brukte chilipølse her, så passet det fint (selv om gammeltante antageligvis ikke hadde skjønt bæra av akkurat det!).

Kjøtt kan også varieres. Det er i utgangspunktet unødvendig å bruke så fint kjøtt som entrecote i suppe, men små rester som ikke monner til noe egen rett, er likevel fint å få brukt opp i suppe. Entrecote er mørt og behøver ikke koke lenge. Bruker du andre typer kjøtt, beregnet på gryter og suppe, så må disse kokes lenger for å bli møre.

Nå er det jo ikke slik at det er fryktelig enkelt å få tak i økologiske råvarer til enhver tid her i landet, så denne suppa ble forsåvidt relativt unik. Men veldig morsomt er det for en gangs skyld å lage noe som er tilnærmet 100% øko. Til og med pepperkornene (kjøpt på Kiwi) er faktisk økologiske. Vel, forresten, laubærbladene vet jeg ikke noe om. Men hey!

Ingredienser (Ca. 4 porsjoner)

3-4 ss finhakket spekepølse + 2 ss smør
Ca. 200 g biffkjøtt/entrecote eller grytekjøtt av storfe
2 gode pølser
4 gulrøtter
1 lilla gulrot
1 persillerot
1 liten pastinakk
4-5 hele pepperkorn eller kvernet sort pepper
2 laubærblader
Evt. en liten bit chili (kan sløyfes)
Bladpersille
Vann (ca. 2 liter)
Godt salt, f.eks. Himalayasalt eller havsalt
Smør

Fremgangsmåte

Smelt smør i en stor gryte og fres spekepølsa i et par minutter på middels varme. Ta ut av gryta. Del kjøttet i terninger og brun det i gryta. Ta det ut.

Hell på vann, laubærblader og pepperkorn (+ evt. finhakket chili) og legg i rotfruktene delt i terninger. Kok opp, og la små koke 5-10 minutter til grønnsakene så smått er begynt å bli møre (hvor lenge avhenger selvsagt av hvor store terningene dine er). Tilsett salt, litt av gangen. Smak deg frem.

Legg i spekepølsa, kjøttet, de ferske pølsene delt i biter og hakket persille, og la alt syde noen minutter til grønnsakene er helt møre. Plukk ut laubærbladene (og pepperkornene, hvis du finner dem – jeg pleier å la de være). Legg i en stor klatt godt smør og la det smelte i suppa. Bland. Smak evt. til med litt mer salt på slutten, om nødvendig.

Server gjerne med flatbrød, eller annet tradisjonsbrød hvis du har. Her en bit av svedjerugbrød kjøpt på øko-festivalen i Sande.

opp_betasuppe

opp_betasuppe_hoved